Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Jens Tvedt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82 ÅTTIÅRENE
litt innestengte luft. Og med anskuelig poesi skildrer han landskapet, den
skjønne Hardanger-bygd, i stille urørlig soldis eller under en høi stjerne-
klar vinterhimmel. En husker gårdene, mest småbruk, små verdener for
sig selv, utestengt fra alt samkvem med livet for øvrig. Og hans mennesker
utgjør en rase full av seig livstro, med en sund og langsom styrke og en
blid urokkelighet i motgang. Det er denne rases kvinner, som er de handle-
dyktige og djerve. Det er den onde gamle Durdei i «Vanheppa», den sunde
og sterke Madli i «Madli und” Apalen> og den dyktige konen i «Brita-Per».
Mennene er langsomme, uopslitelig godmodige som Per Dosi i «Vanheppa»
eller ubesluttsomme, fine og svake som Hallvard Hola i «Godmenne». De
utgjør alle en tung og innesluttet rase, men det er noe mildt og lyst i deres
sinn som rører. Det er hverdagsmennesker som lever sitt hverdagsliv, og
utover skildringen av disse mennesker og disse forhold har Tvedt aldri
kommet og har kanskje aldri brydd sig om å komme. Innenfor sitt om-
råde har han skapt skildringer som nærmer sig det fullkomne, forsåvidt
han her når den klare virkelighet, den sannferdighet og det ubetingede
ekte som er hans diktnings mål. Hans fortellermåte er enkel, hans sprog
rikt på virkningsfulle og farverike ord; han beretter som den der har god
tid og uten hensyn til om leseren har det samme. Her er en fordypelse
i det små, en detaljskildring som tross all livaktighet nok kan falle be-
sværlig. Men han har også sans for den store linje og i de beste av hans
bøker eier hans kunst et mandig alvor, der er et samspill av nesten dyster
sannferdighet og mild, lys humor som utgjør det dypeste og personligste
i hans folkelivsskildringer.
Jens Tvedt er født i Kvinnherad den 14. juni 1857 og straks han
var begynt på skole, våknet lysten hos ham til selv å skrive. Den livlige
og foretaksomme gutt gav sig til å utgi håndskrevne aviser, den ene efter
den annen, og fortsatte med det, inntil han måtte hjemmefra for å tjene
til sitt livs ophold. En tid efter kom han inn på seminariet på Stord, blev
derefter lærer, hvorav en tid i sin hjembygd. Siden 1887 har han vært
lærer og siden 1901 bibliotekar i Stavanger.
Det varte litt innen han som forfatter fikk fast grunn under føttene
og fant sig selv. Hans første bøker, novellesamlingene «Inn i Fjordarne»
(1885), «Skuggar og Sol-Glytt» (1886) og fortellingen «Kjærleik» (1887)
er nokså almindelige. Sin form fant han i fortellingen «Nybrott» (1888),
den lune og livaktige beretning om menneskene i deres mest dagligdagse
liv, jevne hendelser, en liten kjærlighetshistorie, eller fortellingen om et
sinns trofasthet og seige utholdenhet. I denne stil er fortellingene «Hamna-
Tjernet» (1889) og «Tengill Hovda» (1891) skrevet. Men så kom der kraf-
tigere strøm i hans kunst, rikere livssyn og sterkere menneskeskildringer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
