Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Vetle Vislie - Rasmus Olai Steinsvik - Ivar Mortensson Egnund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
86 ÅTTI-ÅRENE
sinn vakt til nye lengsler, og til slutt når lykke og forsoning gjennem
kjærlighet til sin fiendes datter. Det er en bok om hevnens og hatets golde
makt og kjærlighetens tilgivende og forsonende evne... Av hans
øvrige forfatterskap bør mnevnes fortellingene <«Trollringar» (1903),
«Malm» (1906), «Vintervegen» (1909), «Lukkespel» (1911), «Det nye
Riket» (1913), den litt tørre, men gode «Henrik Svane» (1918), en ro-
man fra slutten av det 18. århundre, som skildrer kampen mellem en
livsfrisk rasjonalistisk prest og pietismen. Enn videre <«Livsvilje» (1921),
«Gullguden og andre gudar» (1927) og «Livsvegar» (1930). Han har
også skrevet et episk dikt «Inga fra Varteig» (1924) samt en «Boksoga
til Bruk for Seminar og Ungdomsskular» (1901) og en bok om A. 0.
Vinje (1890).
Til den radikale krets av landsmålsforfattere hvis høvding Garborg
var, sluttet sig med brennende iver og tro, som en utrettelig stridsmann
Rasmus Olai Steinsvik (1863—1915). Han var utelukkende en journalistisk
begavelse, hvad han ellers har skrevet, fortellingen «I Dulsmaal» (1896)
og en novelle i sagastil «Holmgang» (1909), har liten verdi. Det var som
redaktør, kampfelle og omflakkende foredragsholder han betydde noe.
Han var blitt student midt i 80-årene og blev grepet av tidens idéer.
fremfor alt av de politiske, og blev en begeistret forkynner av landsmålets
sak. I 1888 grunnla han «Vestmannen», overtok i 1889—1891 redaksjonen
av «Fedraheimen» efter Ivar Mortensson og grunnla i januar 1894 «Den 17.
Mai» og var bladets redaktør i en lang tid fremover. Utrettelig har han
flakket land og strand rundt og forkynt landsmålets sak, frisinnet politikk
og søkt å samle abonnenter til sine bladforetagender. Han har døiet alt
som døies kan på landeveien, frost og sult, men bevart et ukuelig mot.
Av hvad han har skrevet, gir «Med Skreppa» (1902) levende billeder fra
hans omflakkerliv. Karakteristisk for hans begeistrede tro på frihet og
fremskritt er boken «Martyrer» (1892), hvis beste avsnitt er «Chicago-
Anarkisterne». Han har også skrevet en populær fremstilling av «Den
tysk-franske Krigen i 1870—1871» (1903).
Til samme krets, men av en annen mennesketype og preget av et
annet livssyn, hører også dikteren og presten Ivar Mortensson Egnund,
(1857—1934). Han var idealist og svermer, en urokkelig og tillitsfull
lystroer med en naiv og usvikelig visshet om det godes seier. Hvad som
forenet ham med Garborg, var — foruten et mangeårig personlig venn-
skap — begeistringen for de nasjonale verdier og for landsmålet. Da
Garborg hadde kjørt «Fedraheimen» fast ved å opirre bladets lesere ved
sine frie religiøse og moralske meninger, overtok Ivar Mortensson bladet
(1883—1889) og redigerte det i stadig radikal, men mnasjonalbegeistret,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
