Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Rasmus Løland - Vetle Vislie
 << prev. page << föreg. sida <<      >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RASMUS LØLAND OG VETLE VISLIE 85
Sjølvstyr> og «Ungar» og den senere «Kor vart det av Jola?» (1894) er
noen av de fineste og mest dyptgående barnefortellinger vår litteratur
eier, enkle og likefremme i formen, men med en understrøm av smerte
i sin medviden om alt det et barnesinn kan gjennemgå. Av hans
mange senere småfortellinger er «Emne»
(1896) den ypperste, en tung og trist
skildring av alle de emner og anlegg
som ikke befries og kommer til utfol-
delse i de innestengte bygdeforhold.
Av andre =fortellinger kan nevnes
«Blodstyng og andre Sogor» (1895),
«Gamle Ungkarer» (1895), «Hugtekne»
(1897), «Ute og Heime» (1901), «Kvite-
bjørnen» (1906), «Paa Skuggesida»
(1908) og barnefortellingene «Smaa-
gutar» (1897) og «Det store Nashorne»
(1900). Han har også skrevet større og
mindre skuespill og et par romaner,
omstendelige og trettende som «Skatte-
gravaren» (1893) og «Aasmund Aarak»
(1902).
Vetle Vislie (1858—1933) har innen Vetle Vislie, f. i Skafså, Telemark, 21. sept.
landsmålslitteraturen fulgt sine egne pr pe at
veier. Han blev tidlig påvirket av problemlitteraturen og hans diktning
er utpreget idédiktning, preget av etiske spekulasjoner og en egenartet
intellektuell lyrikk. Det er meget forstandsmessig i hans diktning, han
er mere optatt av sine tanker enn av den levende menneskeskildring. Men
disse tanker forenes med følelse, og det er alvor og en — litt tørr — kraft
i hans lyrikk.
Han debuterte i 1889 med et historisk drama med handling fra bonde-
oprøret i Telemark, «Utan Hovding», men hadde større hell med sig med
sitt følgende moderne skuespill «Fru Gerda» (1890), et drama om en
kvinne som kjemper den hårde kamp med sin fortid. Personene er skje-
matisk stillet op mot hverandre, men det interesserer ved skildringen av
den kvinnelige hovedperson. Derefter fulgte bonderomanen «Heldøla»
(1895) og et bind «Forteljingar» (1897) og samme år som disse hans bety-
deligste bok, den lyrisk utformede fortelling «Solvending», beretningen om
en mann, Tirgils Hein, som lever for å hevne den urett som hans ætt
har lidt, men som gjennem å nå sitt mål får sitt livssyn endret og sitt
 << prev. page << föreg. sida <<      >> nästa sida >> next page >>