Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Knut Hamsun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KNUT HAMSUN 101
egentlige debutbok, «Sult» (1890). Et
avsnitt av den stod først trykt i det
danske tidsskrift «Ny Jord» fra 1888,
og boken er på mange måter en 80-
årenes bok. Den har sterk tilknytning
til Jægers «Fra Kristiania-Bohemen»
og berøringspunkter med Garborgs
«Bondestudentar». Man kan si at den
skildrer sulten så naturalistisk som
mulig, forsåvidt som den ikke skyr
noen som helst sterk virkelighetsfrem-
stilling. Og slik skildres også fattig-
dommen og det erotiske liv. Og allike-
vel er det ikke en linje naturalisme i
hele boken. Det er i selve beretningens
rytme noe anti-naturalistisk, det ligger
en fantasi i hele setningsbygningen,
som er ny og stridende mot all na-
turalistisk, ja også mot all realistisk
Knut Hamsun i tyveårsalderen.
teori. Det som her er det vesentlige,
er ikke skildringen av sulten, det er ikke for å vekke våre sosiale for-
nemmelser at boken er skrevet, det er hverken for å ryste oss eller for
å opdra oss, det er slett ikke sulten det gjelder, men den feber og ekstase
sulten setter det fantasibestemte sinn i, den veldige svingning mellem den
dype nedstemthet og matthet og den legemsløse storm mot himmelen i
ekstase. Men for denne stemningssvingning, denne ekstase søker ikke Ham-
sun å finne uttrykk hverken ved å beskrive eller utrede eller forklare,
men ved å la ekstasen tone ut i selve setningenes rytmikk.
Sterkest kan det nye i stilen i Hamsuns prosalyrikk påvises i hans
diktnings utbrudd av ekstase og naturtilbedelse i «Pan», som har noe av
villdyrets skrik og skognattens samklang av melodier. Trolldomsmakten
ligger i rytmen, i de langt bygde perioder med sin stigen og fallen, i
gjentagelsens melodi, i ordenes samklang som endog søker bokstavrimenes
vellyd:
«Den første Jærnnat! sier jeg. Og en forvirrende hæftig Glæde over
Tiden og Stedet gjennemryster mig sælsomt...
En Skaal, I Mennesker og Dyr og Fugler, for den ensomme Nat i
Skogen, i Skogen! En Skaal for Mørket og Guds Mumlen mellem Træerne,
for Taushetens søte enfoldige Vellyd mot mine Ører, for grønt Løv og
gult Løv! En Skaal for den Livets Lyd jeg hører, en snøftende Snute
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
