Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Hans E. Knick
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
126 NITTI-ÄÅRENE
I 1876 kom doktorfamilien til Hardanger med bopel i Strandebarm,
og nu lærte han Vestlandet å kjenne og vestlendingen med all sin flir og
hånlatter, og disse nye inntrykk kom til å spille nesten like stor rolle for
hans diktning som dem fra Setesdalen. Også her kom han inn til folke-
livet, lærte dialekten og talte den så sikkert og selvfølgelig som noen. På
den måte inntrykkene gjenopstår i Kincks diktning, synes det å være en
forskjell i dem fra Setesdalen og i dem fra Hardanger, som kan skrive sig
fra at de første mottok han i de tidlige barneår — fra sitt 7. til sitt 11.
år —, de siste i de vanskelige overgangsår. Sikkert er det at vestlands-
inntrykkene gjenopstår som de mest dystre, de uhyggeligste, særlig hvor
det gjelder skildringen av befolkningen. Nu er det nok så at Kinck ikke
ser klart hvor uhyggelig hans skildring av vestlandsbøndene virker på
leseren, det er trolig han mener at der skal ligge en kjærlighetsfølelse på
bunnen. Men denne følelse når aldri leseren. Men i hans skildringer fra
Setesdalen kan der stundimellem klinge en ømmere tone, det kan endog
være hengivenhet i hans foredrag, ikke i de store romaner, som bare ånder
uhygge, men i de små skildringer og noveller. Slike blidere følelser er
vanskeligere å påvise i noen vestlandsskildring, det måtte være i de aller
første eventyr vestfra, «Flaggermus-vinger», hvor farven i det hele tatt
ennu ikke er blitt så mørk, tonen ikke så dyster, og i en enkelt senere
novelle som «Fonnelandsmanden».
I Hardanger begynte Kincks egentlige skolegang, først hos skolelæreren
i bygden, av hvem han mest lærte Pontoppidan som skaffet ham en lang-
varig religiøs vekkelse, siden hos en huslærer, som innvidde ham i latinen.
Særlig betok Sallust ham sterkt. Og så fulgte skolegang i Bergen, over-
flytning til Østlandet, studenterdagene, midt i bohemtiden, som ellers
gjorde lite inntrykk på ham. Religiøse og filosofiske spørsmål var det som
optok den unge filolog, og det som han særlig grublet over var motsetnin-
gen mellem det almene og det individuelle. Den som sterkest påvirket
ham var Cathrinus Bang. Slike ord av Bang må ha slått voldsomt ned i
Kinck, det inneholder likefrem programmet for hans diktning: «Sjælens
bevægelser er virkelighet. Fremstillingen av disse er skjønlitteratur
eller menneskenes naturhistorie. Hvert menneske er noget mere end
blot og bar virkelighet. Hvad man nu snakker om i poesi er bare
overfladiskhet. Det nationale individuelle drag mangler endnu.» Kinck
forsøkte sig først som lærer, var en tid amanuensis ved Universitets-
biblioteket og fikk en utmerkelse for en avhandling om forholdet mel-
lem middelalderens ballade og oldtidens mystisk-heroiske diktning. Han
vaklet mellem diktning og videnskap, hadde et par bøker under ar-
beide, men var samtidig optatt av sprogstudier og oldtidsforskning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
