Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Hans E. Knick
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HANS E. KINCK 125
Fra Frøysnes i Setesdalen, Kincks barndomshjem. Malt av dikterens far 1874.
har sikkert hatt megen innflytelse på sønnens utvikling. To år efter at
Kinck var født flyttet familien til Namdalen. Derfra har han sine tidligste
inntrykk, fra store og uvørne kaksegilder, fra naturen, — det vrimlet bl. a.
av huggorm der, det fylte gutten med en skrekk han bevarte hele livet
gjennem. I 1872 flyttet distriktslægen til Setesdalen, hvor de var i fire år.
Inntrykkene fra denne dal og dens egenartede befolkning, som levde som
i en svunnen tidsalder, blev vel de sterkeste i Kincks barndom. Selve na-
turen, dalens styrke og samlede kraft, betok ham og ennu mere dens be-
folkning, hvori det både var sagatone og folkevise. Her begynte han å
lese, og det han leste stemte til omgivelsene, Østgaard «En Fjeldbygd»,
Njaals saga, kongesagaene og Mosebøkene. Det var ofte Johs. Skar som
leste høit for doktorfamilien, og han leste også for dem av de bygdesagn
han holdt på med å samle og skrive ned. Og alt strømmet inn over guttens
barnesinn med den oprinnelige kraft, det gav store syner og billeder, sære
og inderlige stemninger som blev i sinnet for alle tider. Det ville liv, drikk
og slagsmål, alt utslag av uløst dådstrang, hørte med i billedene. Og over
og i alt han så, leste og hørte, steg og sank suset fra moene, og når
barneinntrykkene dukket frem igjen i dikterens sinn, kom straks suset fra
moene med.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
