Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Hans E. Knick
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HANS E. KINCK 135
Hans E. Kinck. Radering av Erik Werenskiold 1914.
gir bygden sine store syner, men de møter ham med kaldflir og mistro.
Det er «mands kvide». Ingen syner kan reise dem til sann dåd. Så skjenker
han dem isteden, i hån og forakt, et vrengebillede av en dåd, en bygdeidé.
Og nu følger de hans syner, nu tar han makten over dem, gir dem to
usselige førere og lar dem løpe.
Selv sitter han igjen med tomheten, leden, trettheten. Men de mange
er ikke ferdige med ham, de vil ringe den trette mann inn mellem sig.
De vil ha tak på ham, vite hvem han er. Det blir «sjæles drivjagt rundt
om egen grue». Han gjemmer sig for dem, leker med dem, lar dem løpe
efter sin spotts lyktemenn, legger ord og vers og dikt mellem dem og sig,
og som de tror de har kringsatt ham, sprenger han ringen, søker tilbake til
vidden, efter først å ha krenket hele bygden i alle dens allemannsfølelser.
Han søker vidden på ny, han vil igjen møte våren — men finner at
den har ikke lenger bud til ham. Han har ikke annet igjen enn det
ville tilfeldige driftekarsliv. Det er geniet som fører uten folk. Noen
få som hans egne syner lokket og sprengte, er de eneste som flokker sig
om ham.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
