Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Tryggve Andersen - Hans Aanrud
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HANS AANRUD 161
Den ypperste av disse noveller og noe av det beste Tryggve Andersen har
skrevet, og det vil igjen si at den er en av de mest fullkomne noveller i
norsk litteratur, er «Gamle Folk» — fortellingen om løitnant Bircheruuds
møte hos prokurator Høegh på Gihle. En hel generasjon, en hel tid lever
i novellen.
Ennu sterkere er den romantiske uhyggefølelse til stede i hans noveller
fra kysten og sjøen. Alt er fylt av en intens uhyggestemning, her er rov
og død og drap og gjengangere. — Helt ut romantiske er hans fabler
«Nattevakten», «Den døde Mand» og «Den gyldne Hevn». I den annen
av disse ser fortelleren sin sjel dø — et mere fantastisk romantisk innfall
forekommer ikke engang hos Hoffmann.
Som sprogkunstner har Tryggve Andersen fullkommengjort det øst-
landske skriftsprog, vært dets ypperste dyrker og i det skrevet den
klassiske novelle. Hans stil har den enkleste klarhet. Også i de fan-
tastiske spøkelseshistorier fastholder denne stil sin enkelhet. Men en
levende, en beveget enkelhet. Dens liv, intensitet og følsomhet åpen-
barer sig aldri med mange og tydelige ord, men alltid med det ene ram-
mende. Hans stil, som bunner i folkeeventyrets, er den rene episke,
den ubetinget fortellende stil. Ordvalget er fornemt, utsøkt og natur-
lig, og er foretatt med den sjeldneste evne til å kunne skifte inn
det nye ord til den nye stemning. Det er en storladen ro i denne for-
tellerkunst, en ro som rummer patos, ironi, humor. Å nå frem til
denne stil kostet ham uhyre anstrengelse, han var overfølsom når det gjaldt
sprogets renhet. Han arbeidet utrettelig med sin stil og nådde det
fullkomne, så han kunde si om sig selv som det heter i novellen «Den
store Sukces»: «Arbeidets fryd var arbeidets fortvilede møie værd...»
Hans Aanrud. Den hjembygdsdiktning som
har gjort Aanruds navn kjent og kjært, og som
har skapt hans ry som den ypperlige forteller
om livet i østlandsbygder — det er en diktning
som ikke inneslutter i sig noen vid og omfattende
verden eller mangeartede og skiftende skjebner.
Han skildrer sin hjembygd, Vestre Gausdal, fra
hovedbygden til fjellgårdene og innover fjellene,
flyene og setrene. Han forteller om den slik han
kjenner den i alle årets skiftende stemninger,
i hver belysning i tidlige morgener, i mørke vin-
ternetter. Han kjenner hver vei og sti og bygdens
og gårdenes saga, menneskenes historie, livet på
gårdene, — i hverdag og helg, og livet om dem, Hans Aanrud 1878.
11—V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
