Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Johan Bojer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JOHAN BOJER 167
alltid i håp, tilsynelatende skiftende og tilfeldig, men samlet i en vilje
som til slutt fører frem dit han har drømt, — det liv møter vi igjen i
Bojers bøker. Det gir dem farve, stempler dem. Det har gitt dem usikker-
heten i stil og menneskeopfatningen, men det åpenbarer sig også i den
hurtige vurdering av det gode emne, det
raske grep når en aktuell og anvende-
lig idé er i farvannet. Også hans dikt-
ning lærer oss å kjenne et sinn som
holder ut i det omflakkende og vel også
har glede av det, får ærgjerrigheten egget
og fantasien spent av det; et sinn, som
tross motgang og mange hårde erfaringer,
tross alle slags kast, vedblir å være sterkt,
elastisk, lyst og alltid beilende til livet.
Og når Bojer så ofte skildrer menn som
gleden og livet ikke kommer til før den
første ungdom er over, men da voldsomt,
overstadig, — så er nok der mindelser
om at den som arbeider om dagen og
leser om natten, får liten tid til å være
ung og leve. Men enten han beretter
om liv i opgang eller nedgang, i lys eller Johan Bojer i 1890.
mørke — bitterhet møter en sjelden.
Fra Bojer hadde gått på amtsskolen hos Dybdahl og av denne eien-
dommelige og begavede mann lært hvad diktning var, hadde han bestemt
sig til selv å bli dikter og det varte ikke lenge før han forsøkte sig. To
og tyve år gammel fikk han et skuespill opført i Trondheim av et norsk
selskap. Skuespillet som gjorde lykke, het «En Moder» (1894) og for-
teller om en ung mann som stjeler for å hjelpe sin mor og begår selvmord
da det blir opdaget. Året efter kom en ordinær liten fortelling «Helga»
og nok et skuespill «Granholmen», og efter disse første forsøk begav han
sig ut i verden som dikter.
Sin første kunstnerisk gjennemarbeidede bok skrev han da han var
kommet hjem fra sin reise. Det var «Et Folketog» (1896), som blev mot-
tatt vennlig av publikum og kritikk, og som blev efterfulgt av to eventyr-
samlinger «Paa Kirkevei» (1897) og «Rørfløitene» (1898) og et mislykket
skuespill «Hellig Olaf» (1897). Tankegangen og idéene i «Et Folketog>»
optok han og utviklet videre i de to store romaner «Den evige Krig»
(1899) og «Moder Lea» (1900).
Disse tre første romaner er skrevet for å vise hvordan norsk politikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
