Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Johan Bojer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168 NITTI-ÄÅRENE
ødelegger menneskene. Den undergra-
ver deres personlighet, ødelegger hjem-
met, opdrar til dovenskap og ender
med at opløse og forderve det hele
folk. Gjennem den politiske virksom-
het opgir individet sitt eget indre liv
for en rent ytre virksomhet. Dets livs
tyngdepunkt ligger ikke lenger hos det
selv, men i ytterverdenen.
I disse romaner røres — men like-
som utenfra — ved det problem som
er det egentlige og centrale i Bojers
diktning som alltid har en konstruktiv
karakter og er typisk idé-diktning. Den
idé som størst og sterkest har beskjef-
tiget ham, er skapt av motsetningen
mellem livets ytre og indre verdier,
mellem seieren i den ytre verden som
ikke stiller menneskenes lengsel og
Johan Bojer med sin pleiemor Randi Fætten . e .
på dennes 84-årige fødselsdag i 1907. hunger, og seieren i den indre verden
— å en indre forvissning som trosser
nederlag og tap. Hele Bojers optimisme ligger i denne tro på verdien av det
indre liv. Det er stadig det som det gjelder om i hans romaner, kampen om
sikkerhet og seier i et menneskes indre liv, tross ytre glans eller tross ytre
nederlag. Denne indre verden er for Bojer et fantasiliv, hvis verdier er
uavhengig av ytre realiteter. Den blinde ser den indre skjønnhet og har
derved også fantasiforestillingen om den ytre skjønnhet uansett all såkalt
virkelighet («Kjærlighetens Øine»). Størst og sterkest er dette fantasiliv
fremstillet i «Fangen som sang» (første utgave 1913), hvor hovedpersonen
i sin fantasiverden er lykkelig hevet og uskyldig i forhold til de dårskaper
og forbrytelser han begår i virkeligheten. Som en moralsk makt fremtrer
dette fantasiliv i «Den store hunger» (1916) hvor hovedpersonen Per, en
utsatt fattiggutt, kjemper sig frem i verden mot stadig større mål som alle
mister sin verdi når de nåes, inntil han gjennem nød og motgang opdager
at verdiene, det guddommelige i himmel og på jord, må menneskene skape
i sitt indre. I «Dyrendal» (1919) gjelder det hestehandleren Hans Lia —
som hestehandler har han sin verdi og egenart i sitt fantasiliv, men om-
flakkerens fantasiliv opløses når han blir mektig og fastboende stor-
bonde... I «Troens Makt» (1903) og i «Vort Rike» (1908) går hoved-
personene moralsk til grunne fordi deres indre liv til slutt er blitt helt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
