Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Sophus Aars - Anders Hovden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ANDERS HOVDEN - 213
ven» (1886), «Skovinteriører» (1890), «Her
og der» (1894), «Onkel Jakob og andre
Dyr» (1899), «Erindringer fra mit Liv i
Skog og paa Elv» og «Burman og andre
Dyr» (1919). —
— Landsmålsforfatterne i 90-årene må-
ler sig hverken i antall eller i betydning
med 80-årenes. Den kraftigste skikkelse
er den folkelige lyriker, presten Anders
Hovden (f. 1860). Han eier en bredde og
folkelig kraft som nok stundom kan virke
litt tomt ramlende, men som i hans beste
dikt gir en sterk og rik tone. Han er en
robust natur, de fine stemninger er ikke
hans, men de sterke, de som krever de
malende og fulltklingende ord. Patos og
begeistring finner han lett uttrykk for,
storm skildrer han heller enn noe annet.
Hans dikt gir naturbilleder fra hav og Anders Hovden, f. på Ørsten i Sunnmøre
kyst, folkelivsskildringer av fiskere og ES
bønder, minnedikt og innlegg i dagens strid, særlig begeistrede dikt om
målsaken, og salmer, sterktklingende og varmt følte, kanskje det betyde-
ligste i hele hans produksjon.
Hovden er sunnmøring, og noe av hans beste diktning er vidd sunn-
mørsnaturen og sunnmøringens liv og arbeide på mark og sjø. Han debu-
terte under navnet Karl Koll i 1893 med fortellingen «Laak Lagnad»,
efterfulgt av diktsamlingene «Sunnmøringen» (1894), «Siv» (1895), «Heim-
hug» (1896) og fortellingen «Odd» (1896). Men først med diktsamlingen
«Tungalda» (1897) fant han frem til et avgjørende uttrykk for sin brede
folkelige begavelse og nådde sitt publikum. Det er tung og myndig klang
i disse vers om hav i storm, om slitsomt utholdende liv, som tunge bud
fra sjøen, det er sterkt, enkelt, umiddelbart og ureflektert. Høiest når han
i dikt som «Tungalda»:
Ho rullar og mullar sin sorgtunge song, Og segle mitt rider paa baarerygg
og blaanatti speglar seg av — og fer baade bratt og flatt;
med bredande bogar av hvite segl men under meg glorar dei gløypande troll
stig soli or morgon-hav. og gaper den evige natt.
Lurer dei vonde augo. Lurer dei vonde augo.
Samlingen inneholder så smukke vers som «Landkjenning», «Gamle-
mor heime», «AÅattringen min» og «Sunnmørsfiskarane».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
