Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Sigrid Undset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
og plutselig ved et overfall hun såvidt redder sig fra, og selv om hun intet
føler for Simon — eller for den unge barndomsvenn Arne som elsker henne
så høit — holder Simons beilen og Arnes kjærlighet hennes fantasi i de
svingninger den er satt i. Hun er i den farlige utvelgelsens time, da det
ikke er sikkert at valget faller på den rette mann. Slik våken og rede
møter hun i Oslo Erlend, som er smukk, beleven, modig, på en måte rid-
derlig også, hans rykte er ikke det beste, der er en atmosfære av erotikk
om ham. Sterkest åpenbarer hans sinns svakhet sig i at han så ofte ikke
viser et ridderlig sinn mot den kvinne som han dog alltid elsker så høit,
og som han skal beskytte. Da kjærligheten først får makten over Kristin,
kjenner hun ikke det å stå imot. Hun ser alle hans svakheter, men det
er som binder de dem, ham og henne, tettere sammen. Et av de mest
karakteristiske trekk hos Erlend, som viser grunnskaden i hans karakter,
er den måte hvorpå han misbruker den blanding av stolthet og svakhet
det er i Kristins sinn, hennes voldsomme hengivelsestrang og hennes sky
for å klage sig. Han skåner henne ikke, han kjenner ikke ærbødighet for
henne. I denne manns hender forsimples og forgroves Kristins natur, det
fine, det skjære slettes ut, det djerve og dristige og egenrådige forsterkes.
Og slik endres også hennes kjærlighet. Hun elsker alltid Erlend med en
mere uavrystelig kjærlighet jo mere klartseende den blir. Men lykke-
følelsen i den blir alltid svakere. Da hun endelig står brud ved hans side
og med urette bærer kronen, velter det sig over henne, alt det som det
har kostet å vinne frem, alt det hårde hun har øvet, alt det hun har måttet
trosse og øve ondt mot foreldrene og andre, mot uskyldige og vergeløse,
og alt det hun selv har lidt. Den dag hun bærer kransen, er det som hun
synes hun vies til gjengjeldelse og bot.
Om denne gjengjeldelse og denne bot forteller de to neste bind.
Den annen del «Husfrue», som stundom kan henfalle til en for detaljrik
bredde, beretter om samlivet mellem Erlend og Kristin og deres liv på
Husaby. Bakgrunnen for beretningen danner Norges historie fra tiden efter
Håken V.’s død til Magnus Erikssønn blir myndig. De politiske begiven-
heter som det berettes om, er den uro som vekkes i landet ved hertuginne
Ingeborgs og hennes mann Knut Porses skånske særpolitikk og siden de
norske stormenns strid med kong Magnus. I denne politikk spiller Erlend
en stor og uheldig rolle, som fullstendig ødelegger ham økonomisk og
tilintetgjør hans stilling blandt adelen. Imens sitter Kristin som husfrue
på det forfalne Husaby, som hun reiser til en god gård igjen, for så å
opleve at mannen forspiller det alt sammen. Hun føder sin mann en rekke
sønner, og efter den førstes fødsel gjør hun bot for sine synder, først og
fremst for sin brøde mot foreldrene, ydmyker sig og skrifter. Religionen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
