Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Johan Falkberget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
52 DET TYVENDE ARHUNDRE
Han er ikke romantiker i den forstand at han lager idyll av bergman-
nens ytre liv, særlig da ikke i sine ungdomsskildringer. Han debuterte
med en liten glemt fortelling «Naar Livskvelden kjem» (1902), men den
første beretning som har kunstnerisk verdi er «Svarte Fjelde» (1907),
efterfulgt av «Mineskudd» (1908), «Ved den evige Sne» (1908), «Fakkel-
brand» (1909), «Urtidsnat» (1909), «Vargfjeldet» (1910) og «Fimbuls-
vinter» (1911). Disse hans ungdomsskildringer kan være krasse nok, drøie
i sin likefremme tale, spekket med kraftuttrykk, han skildrer fattigdom
og nød uten å pynte på det, drikk og svir, slagsmål og skittenferdighet,
han har tatt det med alt sammen. Men han gir sine unge menn, hvad der
vel har ligget i hans eget sinn, lengselen, svermeriet, det naturoprinnelige,
vemod i sviren, troen i mismotet. Falkberget har en romantikers urokke-
lige tro på den oprinnelige gode menneskenatur, det er, selv hvor han
skriver om den bitreste nød, både kroppens og sjelens, lysning over hans
menneskeskildring. Det er derfor naturlig at han i sin tristeste bok «Brænd-
offer» (1918), skildringen av den lille arbeiderfamilie som fra landet flyt-
ter til byen og der inne går til grunne, bekjenner en personlig kristen
livstro som tilflukt for de forulykkede.
Han har romantikerens glede over det sterke sprog, de stortklingende
ord, hans personer bærer navn som det synger i, hans fortellinger er farve-
rike, stundom overfarvede og glansbilledaktige, den gode folketone som
med rette har gjort ham så populær, kan innimellem bli litt for imøte-
kommende. Han har den oprinnelige og ekte fortellerglede, han er selv
dypt henreven av sine beretninger og av å fortelle dem videre. Han er i
slekt med de optimistiske, folkelige fortellere av spennende, underholdende,
moralsk og opbyggelige historier, i slekt med en forteller som John Lie
(f. 1846) som i digte som <«Aarolilja», i dyresagaer og beretninger som
«Knud Trondsen» og «Staali Storli» har åpenbart det ekte grep på folke-
følelsen, — bare det at Falkberget er så meget større kunstner, har en langt
rikere og fruktbarere fantasi og er sig selv og sin kunst mere bevisst. Han
har motet og evnen til å skrive den ekte farverike folkeroman, full av
spennende begivenheter, av sterke følelser og frisk natur, av spreke og
kjempesterke unge gutter og fagre varmblodige jenter. Det er fortellinger
som den farverike, stemningssterke «Eli Sjursdatter» (1913), som «Bjørne-
skytten» (1919) og «Sol. En Historie fra 1600-Tallet» (1918) og novelle-
samlingene «Helleristninger» (1916) og «Naglerne eller Jernet fra Norden
og andre Fortællinger» (1921), dikte som «Vers fra Rugelsjøen» (1925).
Og han går heller ikke utenom det folkelige humør av bredeste sorten, og
i «Bør Børson jr.» har han skapt en virkelig komisk figur fra jobbetiden,
grovt utformet, men gjenkjennelig i sin blanding av godmodighet og latter-
lighet, en type som lever videre i folkefantasien. Langt mindre vellykket
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
