Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Johan Falkberget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JOHAN FALKBERGET 53
er den komiske føljetong «Solfrid i Bjønstu og de syv svende». Usikker,
kunstig og uekte er «Av Jarleæt» (1914), hvor Falkberget uten hell våget
sig utenfor sitt egentlige område.
Et par av hans romaner står for sig selv. Det er den før nevnte triste
og gripende skildring «Brændoffer» og den ypperlige, fantasisterke og ma-
lende fortelling «Lisbet paa Jarnfjeld» (1915). Den beretter den mørke
ekteskapshistorie mellem Lisbet fra fjellet og Bjørn som er fra bygden,
kampen mellem de to uforsonlige, fjellmennesket og bygdemennesket, og
gir i skildringen av Lisbet et mektig billede av et stolt, egenrådig, myndig
og helt naturbundet sinn. Det er en av de merkeligste beretninger om
et sinn som er helt i naturens makt, som man kan lese, den har en sjelden
storlinjet kraft, i den er det tragedie.
«Den fjerde Nattevakt» (1923) er en beretning fra Røros i tiden fra
1807 til 1825. Hovedhandlingen foregår i de hårde nødens år fra 1807 og
utover, de kolde redselens vintrer og barske somrer med hungersnød for
folk og fe. I denne tid kommer presten Benjamin Sigismund med hustru
og barn til bergstaden, og romanen forteller om hans arbeide blandt be-
folkningen og hans ulykkelige kjærlighet til den unge Gunhild, opseer
David Finnes hustru. Den myndige og selvsikre prest ydmykes og bøies,
livets bitterhet og kval går gjennem hans hjerte, han er til slutt intet, en
stakkars glemt, ulykkelig og brødebetynget prest som bare har igjen å dø
i ydmykhet og anger, men også i forsoning. Beretningen er fortalt med
stor følelse, i enkle og farverike billeder og er innrammet av praktfulle
naturbilleder og skildringer av livet i bergstaden. Boken har en religiøs
undertone, her som i «Brændoffer> finner Falkberget forsoning for den
tragiske livsskjebne i et ydmykt gudsforhold.
I 1927 begynte Falkberget utgivelsen av en stor folkelig historisk roman
fra 1720-årene og utover omkring gruben «Christianus Sextus», som har
gitt romanen dens navn, og med den kantete, men rettskafne bergløitnant
Adam Salomon Dopp og hans hustru Elisabeth som beretningens midt-
figurer. Første bind bærer undertitelen «De første geseller» og annet bind,
som kom i 1931, «I hammerens tegn». Et tredje bind er under forbere-
delse. I denne roman er alle elementer smeltet sammen til en usedvanlig
helhet, det historiske og det folkelige stoff, kulturbilledene, menneske-
skildringen, naturscenene og det romantiske i følelse og fortelling, som også
her som ellers gjennemstrømmer diktningen. Særlig beundringsverdig er
den måte hvorpå naturfølelsen er smeltet sammen med menneskeskildrin-
gen, — noe av det beste er således innledningen i annet bind, som
skildrer Tol Olofsson og hans sønnedatters vandring over fjellet fra
Refsund til Norge, et prosadikt om fjellet i alt slags vær og om fjellets
mennesker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
