Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Utvalg av nye diktere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OLAF BENNECHE OG MATTI AIKIO 81
Olaf Benneche (1883—1931) tilhørte den sørlandske skole og var sterkt
påvirket av Thomas Krag. Den første og mest omfangsrike del av hans
forfatterskap gir billeder fra gamle slekters liv, og den mest karakteristiske
av dem alle er hans debutbok «Marie Louise Reventlow. Af Kaptein
Schmettows Papirer» (1914). Men han hadde et større og alvorligere talent
enn hans underholdningsromaner røbet.
I årene 1911—1913 skrev han sitt hoved-
verk, en tre binds roman fra siste halvdel
av det 16. århundre med handling hen-
lagt til Setesdalen. Dens helt er en kjent
sagnomdiktet setesdøl, Aasmund fra Rygne-
stad, Vonde-Aasmund kallet, en ensom
høvdingskikkelse som hadde flakket vidt
omkring og tatt del i Europas kriger og
endte som fredløs, flakkende om i heiene.
Den fengslende og kraftige roman utgjør
tre bind: «Rygnestadgutten», «Knekten
Mundius» og «De bønder av Raa-
bygdelag».
Matti Aikio (inntil 1906 Mathis
Isachsen, 1872—1929) var visst den første
skjønnlitterære forfatter av finsk (lappisk)
avstamning den norske litteratur har hatt.
De beste av hans bøker — som «I Dyre- Ingeborg Møller, £. 1878.
skind» (1906), «Ginunga-gap» (1907) og
«Hyrdernes Kapel» (1918) gir farverike skildringer av natur og folkeliv
nordpå. Han eide en primitiv fantasi og en oprinnelig glede over de sterke
billeder og de klangfulle ord, og det ypperste i hans diktning er natur-
billedene og de stemningsfulle skildringer av folkelivet. Enkeltindividet
er derimot alltid svakere skildret. Ffter hans død blev utgitt et efterlatt
arbeide, en god og underholdende roman «Bygden på Elvenesset».
Ove Arthur Ansteinson (f. 1884) er vokset op på Hedmark, og nesten
alle hans skildringer er derifra. Han debuterte i 1909 med en samling
fortellinger «Hedemarksfolk», og året efter kom romanen «Ener Tuve».
De to bøker røbet en utpreget fortellende evne, sproget var levende og
muntlig og folkelivsbilledene hadde en lun og følsom troverdighet. Men
de senere bøker opfylte ikke hvad de første lovte. En folkekomedie «Ho
Dagmar» har gjort megen lykke på scenen.
Ole Lie Singdahlsen (1876—1926) har skrevet leseverdige romaner,
men størst verdi har hans Hallingdals-fortellinger. Johan Chr. Juuhl
6
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
