Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Utvalg av nye diktere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
80 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
for å hevde sig og bekjenne sine sinn, spinkle og fine jomfrunaturer som
trykkes inn i skyggen. Det er romaner som «Skyggen» (1917), «Porcelæns-
dukken» (1918), «Carite» (1923) og «En fremmed i hans hus» (1929).
Kari Gløersen har vunnet megen popularitet med sine religiøst forkyn-
nende fortellinger som «Det suser i skog» (1914), «Fast fjell» (1913), Fru
Else» (1920) og «Guds vei» (1933). Rakel Harbitz (f. 1887) har vakt
opmerksomhet med en større roman «Jerikoroser. En slektshistorie» (1931).
Det er noe fjernt og uvirkelig over den, men den har både poesi og følelse.
Ingeborg Møller (f. 1878) er en utmerket forteller med et sterkt, men
usikkert sprog med tilslutning til sagastilen. Hun debuterte i 1925 med
fortellingen «Job Sveinungsson», en beretning fra siste halvdel av det 18.
århundre. Det er en vakker skildring av en enkel og from skolelærer som
prøves til det ytterste i sin tro og tillit, men alltid holder ut. Senere er
fulgt den gripende «Vandringsmannen» (1928) og «Herrens regn» (1929).
Menneskene i disse bøker lever et liv i lyset fra Hans Nilsen Hauges liv
og lære. Av annen art er «Vaarfrost» (1931), en skildring fra brytnings-
årene først i det 19. århundre, og «Lindeby» (1933), en kraftig politisk
skildring og herregårdsroman fra 1814. Gisken Wildenvey (f. 1895) har
skrevet en enkel og naturlig liten Nordlands-fortelling «Andrine» (1925).
Edith Øberg (f. 1895) har dels under eget navn, dels under psevdonymet
«Lita» utgitt en del hypermoderne bøker om unge piker, de beste er
skrevet i en pussig jargon og med godt humør: «Per Korrespondense»
(1916), «Romanen» (1918) og «Min knapphullsblomst» (1931). En selsom
skjebne har Sigrid Boes (f. 1898) ungpikebøker fått. Hun debuterte med
en upåaktet bok for unge piker «Valmuen» (1922), men så kom den store
suksess i 1930 med «Vi som går kjøkkenveien» efterfulgt av «Selv i tider
som disse» (1932). De nådde større oplag og større utbredelse også til
utlandet enn noen annen norsk bok i de år, de er blitt filmet og dramati-
sert. Forklaringen ligger i deres naturlige og gode humør og den friske
iakttagelse de røber, og i deres letthet og deres uekte idyll i en vanskelig
tid. En god porsjon massesuggestion har nok også gjort sig gjeldende.
I 1933 har hun utgitt en større bok, «Du deilige liv», en skildring fra et
tuberkulosesanatorium, den også preget av den samme evne til iakttagelse
og med det samme naturlige liv i beretningen.
I en stilling for sig selv står Sfinx (Edle Hartmann, f. 1862) med sine
treffsikre Kristiania-billeder, sine små humoristiske skildringer fra daglig-
livet, fornøielige ved sitt dramatiske liv og sin nøiaktig tillyttede replikk.
De stod oprinnelig i dagspressen, men er samlet i «Fif og Halvfif» (1902)
og «Blandet Selskab» (1903) og «Fra Vatland til Homansby» (1905) og
et utvalg foreligger i «Sfinx" Bedste» 1—3 (1916).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
