Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Utvalg av nye diktere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
88 DET TYVENDE ARHUNDRE
hans talent. Han eier dessuten stemning, og det er en følsom rytme i
beretningen, og han kan i høi grad levendegjøre en situasjon og menneskene
i den. Og han kan også fremstille en karakter og konflikter mellem men-
nesker, særlig i de unge år. Men det er ingen dybde i ham, ingen hemmelig-
heter, ingen overraskelser. Han er særdeles underholdende og han kan skrive
avsnitt som griper sterkt. Men
man husker ham ikke lenge.
Hans første bøker er de fris-
keste, de mest umiddelbare han
har skrevet. Særlig er «Islandsk
kjærlighet» (1926) og «Brude-
kjolen» (1927) virkelig følte
beretninger. Også «Armann og
Vildis», en roman som utspilles
på et tuberkulosesanatorium, er
en fengslende bok. Men så kom-
mer en rekke romaner med et
ypperlig tilrettelagt stoff, med
noe fantasifullt i anlegget, men
uten dybde i utførelsen, i stedet
er kommet noe effektfullt, de
kan virke sterkt i det øieblikk
man leser dem, men man ten-
ker ikke over dem. Det er
Gudmundsson på besøk hjemme på Island. romanene «Livets morgensol»
(1929), «Sigmar» (1930), «Den
blå kyst» (1931), «Det hellige fjell» (1932) og «Den første vaar» (1933).
Alexander Brinchmann (f. 1888) har under navnet Roy Roberts gitt ut
en del detektivromaner og under eget navn to alvorlig følte og psykologisk
verdifulle, men svakt utformede romaner «Deilig er Jorden» (1932) og
«Dissonanser» (1933).
Med Lars Hansen (1869) kom det en eiendommelig dikterskikkelse
og dikterskjebne inn i norsk litteratur. Han var 57 år gammel da han
debuterte med «I Spitsbergens vold» (1926), og det blev en debut av de
sjeldne. Det var også en sjelden bok. Ser man nu tilbake til boken og
til det som den gang blev skrevet om den, kan man like godt forstå den
glede den vakte som man må innrømme den feilaktige vurdering den blev
gjenstand for, og som fikk så farlige følger for den eiendommelige og sent
debuterende forfatter. Boken blev tå slutt omgitt med et slags hysteri,
det blev forkynt landet, at det hadde fått en stor dikter. Fridtjof Nansen
skrev ganske riktig: «Jeg har med stor glede lest flere av ishavsskipper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
