Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Utvalg av nye diktere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LARS HANSEN 89
Lars Hansens ypperlige skildringer fra livet i de nordlige strøk. Det fore-
kommer mig at disse skildringer er noen av de beste som overhodet er
skrevet om disse strøk.» Men Peter Freuchen skrev i det danske blad
«Politiken»: «Norge har frembragt en ny stor skribent» — og det blev
tonen her hjemme også, Lars Hansen blev ikke prist som en den ypperlige
skildrer av ishavsskipperes liv,
men som en stor dikter. Ut fra
denne begeistring og i tiltro til
den begynte Lars Hansen å utfolde
et stort forfatterskap som efter
hvert skulde bringe ham mange
skuffelser, flere mnederlag enn
seire. Overalt hvor han kunde
fortelle om det han hadde sett og
oplevd og om det han kjente på
førstehånd, fengslet han i kraft av
stoffets styrke og hans egen naive
friske fortellerglede, hans oprinne-
lige evne til å skildre hav og ha-
vets helter, slit og mot og uthol-
denhet. Da brøt det mektige liv
han fortalte så gripende om, tvers
gjennem den ubehjelpelige stil og
den svake evne til å komponere
en beretning. Men det stoff han
rådet over, var forholdsvis snart
forbrukt, han hadde liten evne Le EEE
til å fornye det og fornye sig selv, og så skulde han lage romaner. I tillit
til forsikringen om at han var en stor dikter, skrev han den ene roman
efter den annen, og det blev ikke godt. Det blev skildringer og beret-
ninger nordfra i den mest tradisjonelle stil — men samtidig inneholdt
gjerne hver bok en eller annen havskildring av umiddelbar virkning.
Karakterskildring eide han ikke anelse om, det blev den rene kjøkken-
roman, — men han kunde glimrende levendegjøre et menneske i en sterk
situasjon. Det gikk derfor stadig nedover med hans bøker, og de siste har
hverken saft eller kraft forsåvidt angår handling og menneskeskildring, —
men selv den siste helt dårlige «Kongen på Råsa» har et par friske skild-
ringer av seilas. Men det blir for lite til å holde en roman oppe — i
særdeleshet når det samme fenomen skal gjenta sig år efter år. Hittil om-
fatter hans forfatterskap følgende romaner: «I Spitsbergens vold» (1926),
«Jens Sørskar» (1927), «En havets søn» (1928), «Hvalrossen av Tromsø»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
