Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Olaf Bull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
142 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
Da heller høre fra en guldren gran,
hvor elskelig han raser og han bruser,
den gamle, tunge tempelbryter Pan,
som ryster røtter og som hater huser!
Og heller storme glad og vetløs ind,
og fikes op av bitre bjærkeblade,
og faa i øiet gylden sommerspind,
og kanske faa i fanget en dryade.
Det er ganske karakteristisk å se at de dikt som virkelig tar op hvad
man kunde kalle et samfundsemne, er inspirert ikke av noen samfundsidé,
men av billedet i tiden, av følelse for menneskene, av den stemning av
fjerne tiders følelse som han tvinger tilbake. Det største av disse dikt,
kulturdiktet «De hundrede aar» har en vesentlig inspirasjonskilde i hans
følelse for byen og dens tidligere studenterliv — de samme følelser som
har inspirert dikt som «Memoirer» (i «Metope») og «Pilestredet»:
Endnu den stiger og synker
i keitet og knekket linje
fra høie til lave møner
en hundrede-aars kontur!
Trær staar i haver og suser
om Wergeland og om Vinje, —
linde og lønne som frøner,
klemt mellem mur og mur!
Og det er atter billedet som gjør sig gjeldende i prologen ved nedleg-
gelsen av grunnstenen til det nye rådhus, «Oslo-hus», det er det avsluttende
billede av de tre tårn som samler diktet:
Selv om de ikke er i samme stilen
og lidt forskjellige i luftprofilen,
skal de to slottene tilsammen gi
en meningsrik, historisk symmetri!
Et skal se ind, se skuende tilbake,
et skal se frem og overvaake by’n
og være, hver for sig, vort værn, vor vake,
vort forsyn og vort milde eftersyn,
og ny, livsalig virkelyst skal vaarne
bak byens tre udødelige taarne!
Og i samme skuende stemning er «Vintersolhverv> skrevet, også på
sin måte et bybillede fra svunnen tid, — dog ikke lenger tilbake enn den
tid da Bull*gikk i småklassen på Aars og Voss. Det er i sitt fantasisyn
bevisst utformet i en erindrende Wergelands-tone, hvorigjennem Bulls
nutidsstemme klinger. Han står og ser inn i «Lilleklassen»:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
