Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Alf Larsen - Olav Aukrust
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188 DET TYVENDE ARHUNDRE
Jeg rører fordrømt ved tingene her,
og jeg hører fordrømt hvad menneskene snakker;
i mig er en uanet morgen så nær
at min sjel som en flamme i dørtrækken flakker.
Jeg synes jeg er som en duvende fjær
på vei over storhavets svimlende bakker!
Og i hans siste diktsamling «Jordens
Drøm» (1930) er det vesentlige viet tros-
forkynnelsen. Den har ikke den forriges
inderlighet og inspirasjon, det er strids-
dikte, religiøs agitasjon og den deler
skjebne med så megen annen av den slags
lyrikk, — agitasjonen forflater. Her for-
enes den religiøse forkynnelse med den
nasjonale, og tilslutningen til Aukrust
sees meget lett i et dikt som dette:
UG sr
Olav Aukrust. Ungdomsbillede.
Og derfor kunde vi finde havn Og stjernen den var vort norske jeg
skjønt ingen så ifra ror til stavn den lange nat og den lange lei
den lange nat over Norge. — den lange nat over Norge!
— I 1916 utkom et veldig lyrisk dikt, som med engang bragte et ukjent
navn langt frem i rekken av norske lyrikere. Diktet het «Himmelvarden»
og dets forfatter var en Lom-væring, om hvem man visste at han var folke-
høiskolebestyrer på Dovre og hvis navn var Olav Aukrust (1883—1929).
Dette dikt, som snart gav naturstemninger, snart svang sig ut i syner, snart
sank sammen i dypsindige betraktninger, var delt i fire deler, «Élingar»,
«Adam og Eva», «Eldingnæter> og «Himmelvarden». Det bindes ikke sam-
men av nogen egentlig handling, men av et fellesskap i og en utvikling av
tanker og idéer. Det gir på en måte den gamle Draumkvædeferden om igjen,
en åpenbaring av den evige strid mellem det onde og det gode, mellem mør-
ket og lyset, mellem satan og Kristus. Det er et dikt om satans-makten i
naturlivet, om det oprinnelig onde i naturen, som overvinnes av men-
neskeånden på dens vandring mot himmelvarden. Hvor sterkt det kan
gripe tilbake til Draumkvædet viser et dikt som dette:
Det er langt millom ørnen i skinande sky
og ormen paa avgrunns botnar.
Det er langt millom det: aa sjaa verdi ny,
og sjaa at ho makk-smogi rotnar.
Eg steig or ei nedsøkkt vanvit-verd;
og upp att paa Klaarfjellet bar det.
Eg møtte ein kjenning og skylding der:
Olav aastsonr var det.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
