Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Og så lager vi en ekspedisjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
id gå CDA FE 2 Abe MN TE SL AE EET) ESN Fi Va
I 30 timer varte samværet, det var som danskene var rykket
hjemmet nærmere, så avskjeden ble nokså tung. Ombord hadde
de alle sammen skrevet brev hjem, det kunde jo hende at «Gjøa»
traff noen skotske hvalfangere undervegs som vilde ta med bre-
vene til Skottland og derfra få dem sendt til Danmark. Som en
liten gave forærte Mylius-Erichsen Amundsen fire av hundene
sine, to hvalper og «Hedningen» og «Fram». Den siste rusken
hadde vært med på Sverdrups ekspedisjon noen år før. Nå gikk
den kanskje tilbake til traktene der den var født.
«Gjøa» gled inn i natte-skodda og forsvant. Danskene dro mot
leiren sin. Rasmussen bar på noen rosiner han hadde fått av
Amundsen til Moltkes fødselsdag i desember. Mylius-Erichsen
hadde fått en flaske rødvin av «Gjøa»s beskjedne «vinkjeller».
Den skulde de overraske Moltke med på hedersdagen. Trett
etter dagens anstrengelser og sterke opplevelser snublet Mylius-
Erichsen over en stein — og slo flasken i stykker. All den gode
vinen fløt ut i gruset! Et dårlig varsel for den kommende tiden,
men en fikk la være å tenke på det.
Når to journalister er på ferd sammen og til og med gir ferden
navnet «litterær ekspedisjon», må det nødvendigvis resultere i
mye interessant lesestoff. For oss nordmenn er det særlig mor-
somt å lese om eskimoenes oppfatning av konkurransen mellom
Peary og Otto Sverdrup da de begge lå oppe i de Nordvest-
grønlandske farvannene for å ta fatt på oppgavene.
Eskimoene Marsanguark og Panigark forteller følgende til
Mylius-Erichsen og Rasmussen:
— Vi har ikke sett det store hvite skipet («Fram»), men vi
kjørte ofte forbi bukta der det lå. Megen lyst hadde vi til å
besøke det, men torde ikke komme ombord. Peary hadde jo for-
budt oss det. Det store hvite skips kaptein var Pearys verste
fiende. Det sa Marre (Pearys tjener, negeren Mathew Henson),
og videre sa han at fiendskapet skyldtes at det store hvite skips
herre (Sverdrup) hadde stjålet papirer fra Peary, tegninger av
landene der omkring. Uten disse papirene kunde ikke det store
hvite skips herre ha funnet vegen opp her. Og her oppe ønsket
nok Peary å være den eneste store herre, som tegnet landene.
38
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
