Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På leting etter den forsvunne Ejnar Mikkelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
På leting etter den forsvunne Ejnar Mikkelsen.
Sommerskipet fra Danmark 1911 brakte en kjedelig nyhet:
Ejnar Mikkelsen var blitt borte på en ferd til Nordøst-Grønland.
Han var året i forvegen reist fra Danmark for å lete etter dag-
bøkene til de omkomne deltakerne i Danmark-ekspedisjonen,
Mylius-Erichsen, Høeg-Hagen og Jørgen Brønlund. Nå var han
selv savnet, ingen visste hvor det var blitt av ham. Hans ferd
var gått til de mest avsidesliggende og gudsforlatte strøk på den
veldige øya. Knud Rasmussen hadde ikke før lest den triste
nyheten, før han slo på at en fikk dra ut og lete etter ham og
de andre.
Først vilde Rasmussen foreta en rekognoseringsreise på en
måneds tid, men umulig vær og andre vansker gjorde at den kom
til å ta to måneder. Så skulde utrustningen kompletteres før
den store reisen tvers over hele den nordligste delen av Grøn-
land. Rasmussen måtte ned til Upernivik — det ble en ny ferd
på tre måneder og to tusen kilometer, mer enn hele Norges
lengde.
Men så sto de også foran starten til den nye langferden, som
skulde bli en ildprøve for denne polarlandenes betvinger. Sam-
men med Peter Freuchen og polareskimoene Uvdloriaq og Inu-
kitsoq la han i veg. De tok ingen hermetikk med seg, de skulde
bare leve av landets produkter.
Starten var som en fest. Rasmussen begynner skildringen med
følgende ord:
— Hei, kamerater, lykkelige menn på terskelen til muntre åpen-
53
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
