Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På leting etter den forsvunne Ejnar Mikkelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
baringer! Morgnene skal løfte fliken for det store ukjente, og
med solen løper vi våre lengsler imøte!
Ut i været, full av appetitt på de gryende dager! Muskelspente,
grådige som farende rovdyr hilser vi starten, farten mot nord!
Klar i sinnet, for alle kluter rede til å lense inn i nye verdener!
Kan noen være rikere?
Ja, en kunde spørre.
Dette var Knud Rasmussen på reise, han, den fineste og kløk-
tigste hundekjøreren blant alle. Den største heder en kunde
oppnå i dette nordenlandet var å bli betraktet som omtrent likeså
god som Knud Rasmussen. Han kunde få hundene til å yte sitt
ytterste uten å drive dem særlig, uten å tyne dem. Aldri drev
han dem hardere enn at de også kunde yte sitt beste den neste
dagen. Han var en mester i hundekjøring som i så mangt annet,
en kunstner på området.
På denne tiden var det bare Fridtjof Nansen som hadde krysset
Grønland sørpå og Robert E. Peary den nordlige delen av landet
sammen med nordmannen Eyvind Astrup. Om disse ferdene sier
Rasmussen selv:
— Nansens berømte vandring på ski bød på den store fordel,
at den gikk fra ubebodd til bebodd strøk. Og dens gjennomførelse
sto for vår bevissthet med hele bedriftens glorie over seg. Var
* det ikke en anmasselse av oss å ville være med i leiken der? Vi
eskimoer med våre tunge, kjøttlastete sleder og vår hele primitive
utrustning? Og Peary, den annen store reisende av hvem vi
kunde ta lære! Ja, han hadde jo ganske visst gjort reisen fram
og tilbake hele to ganger, men ingen av gangene var det lykkes
ham å nå fra Innlandsisen og ned på Østlandets kyst-is. I annen
omgang var det enda bare med nød og neppe han slapp levende
fra sin dristige ferd. Og hans utrustning hadde likevel all den
hensiktsmessighet over seg, som penger og erfaring gir.
Knud Rasmussens utrustning var primitiv, men meget praktisk,
bygd på eskimoenes erfaringer fra århundrer. Av brød tok han
med nok bare til utreisen. De fire hadde med seg kvalrosskjøtt
til menneskene og noen lange strimler kvalrosshud med spekk
til bikkjene. Ellers stolte de på bøssene og ammunisjonen, på
54
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
