Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På leting etter den forsvunne Ejnar Mikkelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
siden, var nå i teten, sprekere enn noen av de andre. Det ble en
festlig mottakelse de alle sammen fikk i leiren, de ble hilst med
åpne hjerter.
Ejnar Mikkelsen hadde de ikke funnet, han og hans folk var
blitt reddet av norske fangstfolk. Men ellers manglet det ikke
på resultater fra ferden. Det hadde knepet den siste tiden for
de fire karene, men fram hadde de slitt seg, holdt oppe av viljen
til å leve. De nådde kolonien med to bikkjer i behold!
Etter langferden over Innlandsisen til Nord-Østgrønland tok
Rasmussen og Freuchen en tur til Danmark for å stråle litt, som
Freuchen uttrykte det, og la folk forstå at de var pokkers til
karer. De ventet å bli feiret etter alle kunstens regler for det
var sannelig ingen dårlig bedrift de hadde utført, og det måtte
da deres landsmenn sette pris på? Men, nei. Ingen lot seg merke
med deres hjemkomst. Vel, så fikk de lage selskap og velkomst
selv da! Og selskap ble det, veldig selskap på byens fineste
hotell, Bristol. Men hvem skulde betale gildet? Det var sendt
ut innbydelser i øst og i vest, alle de som burde være der var der.
— Betale? Ja, det var sant. Du og jeg, svarte Knud. Har
vi greid å komme over Grønlands innlands-is uten proviant, kan
vi vel alltid greie å betale for et selskap selv om vi ikke har
penger!
På festen gikk Knud Rasmussen kledd i grønlandsdrakt, og
for riktig å sette glans over festen hoppet han plutselig opp på
bordet og holdt taler derfra. Innimellom rettene danset han
eskimodanser. Den fornemme hotellinspektøren forsøkte stadig
vekk å redde det kostbare porselenet sitt. Da stemningen var på
det høyeste, gikk Rasmussen inn i restauranten og ba alle som
vilde å komme inn og danse. Og folk strømmet til. Jo, han kunde
lage fest!
Noen dager seinere ble Rasmussen kalt til kongen, og Rasmus-
sen tenkte vel som så: Nå kommer viraken og all stasen! Det
var på tide!
Men majesteten var misfornøyd med ham. Han hadde oppkalt
nytt land etter ham uten å spørre om lov til det på forhånd slik
som skikk og bruk er. Blant annet måtte kongen vite om det
59
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
