Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dødsferden nord for Grønland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stein og setter seg, blek og uten ord. Tårene triller ham nedover
kinnene. Rasmussen vet alt han behøver å vite.
— Dr. Thorild Wulff er død!
Så skulde det likevel gå så ille, etterat han hadde klart den
verste tiden. Lauge Koch gir seg til å berette fra de siste dagene,
fra dødsferden:
— Da dere dro fra oss for å hente hjelp var vi i godt humør,
for vi var jo helt sikre på at hjelpen skulde komme og at alle
skulde slippe helskinnet hjem. Wulff ble dårligere og dårligere
etter hvert, han orket ikke å spise det harekjøttet Ajako hadde
skaffet før han dro. Under måltidet fortalte han meg om sin
fysiske tilstand. Han sa han var døende. Han lengtet etter noe
reinkjøtt og mente det kanskje kunde redde ham.
Av og til kviknet han litt og snakket livlig om hva slags
proviant han vilde bruke på ekspedisjoner han skulde foreta i
framtiden. Selv forsøkte jeg å ta en liten tur opp i fjellet, men
kreftene var ikke rare, knærne sviktet rent under meg og hvert
skritt voldte meg store anstrengelser.
Jeg drøftet situasjonen med Inukitsoq og fant ut at det ikke
nyttet lenger å forsøke seg med den tvilsomme jakten, det bare
tok på våre følgesvenner. En fikk se til å komme videre og prøve
å fangste undervegs mot målet.
Wulff fikk greie på det vi hadde bestemt. Vi etterlot alt i leiren
og tok bare med et par reisekamikker og et teppe. Wulff vilde
ha med seg reinskinnspelsen sin istedenfor teppet. Dessuten tok
vi med en del patroner.
Vi hadde ikke gått mer enn 20 minutter før Wulff vilde gi opp
og vende tilbake til leiren. Vi måtte overtale ham og fikk ham
omsider med oss. Inukitsoq skjøt en hare, og den delte vi på
den måten at Wulff fikk alt kjøttet og vi andre tok innvollene.
Wulff protesterte mot denne fordelingen. Wulff trengte jo mest,
men han spiste aldri opp det han fikk. Vi spiste kjøttet rått fordi
vi ikke hadde tid til å vente til vi hadde kokt det.
Jakthellet hjalp ikke noe videre. Wulff var stadig nedfor og på
nippet til helt å miste motet. Han syntes ikke lenger å ha viljen
til å leve.
69
i
%
å
få
å
å
å
i
å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
