Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dødsferden nord for Grønland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi plukket gras og lyng og ordnet et leie til ham, så bløtt og
lunt som vi var i stand til, og her la han seg til ro så snart han
var ferdig.
Da vi derpå reiste oss for å gå videre, nikket han smilende til
avskjed. Og dette smilet fra den stakkers mannen, som hadde
lagt seg for å dø, var mitt siste inntrykk av Wulff. Jeg tror at
han meget snart er sovnet inn i døden.
Slik endte eskimoens beretning. Det var vemod å lese i øy-
nene hans.
I Wulffs dagbok fant en en karakteristikk av Inukitsog, som
botanikeren ga den sterkeste ros:
— Han er en stille, taus mann, klar over sin egen kraft, uthol-
dende og i stand til å klare alle braser, men uten skryt. Han
roste ham for hans sans for humor, hans vakre, muskuløse kropp.
- Han var en god far for hundene sine og den rene kunstneren når
det gjaldt å kjøre og finne vegen i den verste skruisen, en stifinder
i den verste tykken med den innfødtes spontane kompassliknende
evne, og en overdådig fin seljeger på isen med sitt skyteseil. Med
ett ord: et fint og veltrenet eksemplar av sin stamme, og det vil
si en hel del blant polareskimoene, som alle uten unntagelse er
herdete, snarrådige fangstmenn uten feil og lyte.
Dagboken fra de siste dagene før Wulff døde er merkelig lesning.
De siste ti—tolv dagene av sitt liv svever han mellom håp og
fortvilelse. Den 21. august skriver han bl. a.:
— Det blir en riktig spennende dagsmarsj i dag. Skal vi nå
land i dag eller ikke, og skal vi snart treffe rein og hare? Eller
ennå en dag eller flere delikatere oss på våre gjenværende ut-
hungrete hunder? . .. Alle mann dødstrette, utslitte. Hundene
med kamikker av våre vanter og et håndkle, for isen er ofte
skarpkantet og med nåledannelser. Fikk land i sikte 1.20 em.
rett i sv. foran oss... et kapp på Etah-landets nordkyst. Hurra!
Dagen etter heter det:
— Etter marsj på 3% time 12 km. Kokte litt te, som vi ennå
har noen nyper av, men all provianten er slutt. All right imidler-
tid, for vi er «on the safe side» av Innlandsisen og alle alvorlige
vanskene og har ennå 5 hunder å spise. Om kvelden strupte vi
74
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
