Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dødsferden nord for Grønland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
en hund ... stort hundekok. Jeg lar først kjøttet bli kaldt, bedre
da. Regn, regn!
Wulff nevner noe om et par store byller han har fått på krop-.
pen, byller som plager ham under marsjen og når han skal hvile.
Det bærer over utallige bre-elver, der de må vasse. Den syke
Wulff også. En dag skriver han:
— Hundekjøttet kraftig, seigt, men livredningen. Odometret
(distansemåleren på sleden) kastet. Fire mann skubber sleden
fram. Hundene trekkes framover. Han lider av blodmangel i
hjernen, skriver han. Vasser over jøkelelver til stadighet — kaldt
og djåvligt, sier han. Wulff undrer seg over at kamikkene hans
blir fiolettrøde på sidene, det kommer nok av en plante de
vasser i. Alt tøyet og teltet gjennomvått. Hundekjøtt og hunde-
buljong. Det er hustri. Dødstrette og totalt utslitt. Siste hunden
slaktes. Dødstrette, halvt bevisstløse.
Innimellom alle notatene om dødsmarsjen finner vi bemerknin-
ger om botaniske iakttagelser. Wulff sier han er herlig lei hare-
kjøttet fra det siste årets kjøttspising. Det eneste han bryr seg
om er erter, salt flesk, pannekaker, sylte, brød, frukt, brennevin,
kaffe og sjokolade og annet han ikke kan få der han nå be-
veger seg.
— Spiser likevel av alle krefter for å gjenvinne livshumøret
og overvinne min svakhet.
— Søvnløs, plaget av en varig karbunkel på skinkan, som han
skriver.
De kaster vekk teodolitten, to fotografiapparater, sykeutstyret,
klær, alt de på noen måte kan unnvære. Det er den alvorligste
flukt for livet.
— Det er ugjørlig å tenke på innsamling av vekster, sier Wulff
videre. Kan vi klare oss unna med livet, er det storartet. Vi fire
mann har nå ikke noe å spise, det er også dårlige utsikter til jakt.
Alle kraftløse, men ved godt mot. Denne hjelpeløsheten når kref-
tene svinner, er hemsk. Jeg er nå bare et skjelett og ryster av
kuldegysninger. 5.30 er vi klar til oppbrudd vestover. Alt etter-
lates. Jeg har bare reinpelsen min og et par kamikker. Vekster
og films og dagbøker ligger igjen ved Innlandsisens kant og
75
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
