Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dødsferden nord for Grønland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Thorild Wulff hadde ført en omtumlet tilværelse, han visste
nesten ikke selv på stående fot alle de stedene han hadde vært
rundt på kloden. Og han var ikke mer enn 40 år. Han tok doktor-
graden på en avhandling om planter på Svalbard. Han var
stadig på reiser — i Østen og tropene, i Europas land og riker,
en søkende sjel som i fulleste monn gjorde seg jorden underdanig.
Han er å finne i Sibir og China, på Island og Grønland. I China
deltok han i en eventyrlig unnsetningsekspedisjon for å redde en
venn av seg fra å bli halshugget av røvere. Ferden lyktes ham
også. Han samlet etnografiske ting til museene i Sverige på disse
reisene til Østen — henved 100 gjenstander i China. I Japan stu-
derte han et utdøende folkeferd, Aino-folket. På Knud Rasmus-
sens ferd gjorde han den største innsats for sin vitenskap, som
kan falle i noe menneskes lodd.
Like etter hjemkomsten fra dødsferden vilde Rasmussen at det
skulde opptas rettslig forhør av Lauge Koch, ikke minst for å
redde ham og ekspedisjonen for bakvaskelse fra ondsinnete men-
neskers side. Men Lauge Koch satte seg på bakbena og vilde ikke
høre snakk om noe rettslig forhør. Rasmussen fikk nektelsen i et
brev fra Lauge Koch, og dette ulykksalige brevet ødela forholdet
mellom de to hele livet gjennom. Det gikk så vidt at Lauge Koch
da Knud Rasmussen døde, skrev en nekrolog i Politiken som
søker sin make. Den døde ble her søkt redusert på en sørgelig
smålig måte, men angrepet skadet ikke Rasmussen på noen vis.
Det var han for stor til.
Etter mange viderverdigheter ble en del eskimoer sendt nordpå
for å hente hjem de vitenskapelige resultatene fra ferden, de som
var blitt etterlatt på et par steder i ødemarken under døds-
marsjen. Først to måneder etter nådde de nordpå til disse stedene.
De skulde også lete etter dr. Wulff og begrave ham, men snøen
dekket allerede landet, kløfter og stein var føket slik til at stedet
der Wulff hvilte sin siste søvn var helt ugjenkjennelig. Letingen
måtte oppgis, men de vitenskapelige resultatene og samlingene
ble hentet på det andre stedet, Kapp Agassiz.
Knud Rasmussen var full av lovord over denne trofaste med-
arbeideren, som nå var sovnet inn for alltid. Men i sin bok «Min
77
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
