Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dødsferden nord for Grønland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
grønlandske ungdom» gir Peter Freuchen en skildring av Wulff
som er alt annet enn smigrende for den døde. Han forteller hvor-
ledes han behandlet de innfødte med overmot — i China hadde
han sparket kokken sin slik at han forstuet to tær. Og på Grøn-
land opptrådte han mindre heldig overfor eskimoene. En gang
han skulde fotografere en mor med barnet hennes på ryggen
vilde han ha en penere unge i «sekken». Han vilde ta barnet fra
moren, sa det var for stygt til å fotograferes. Det holdt på å bli
reneste slagsmålet. På en tur sammen med Wulff beklaget denne
seg til Freuchen over at de andre gikk for fort, hjertet hans var
ikke all right. — Jeg holder det ikke ut, skrek han. Du må se
å få meg vekk herfra!
Det kom til rene opptrin mellom de to, Wulff truet og var
rasende. Freuchen holdt på sitt. Freuchen måtte ved flere høve
drive Wulff fram med list og lempe og med svepeslag i luften og
snøen rundt ham der han lå. Det var tydelig at reisene hans i
tropene hadde gjort ham uskikket til slike reiser i polartraktene.
Det var bare underlig at Rasmussen tok ham med på den lange
ferden når han så og fikk høre hvordan han hadde tedd seg på
denne kortere prøveturen.
Da de hadde slitt seg gjennom turen, sa Wulff til Freuchen:
— Det viser seg altså, at jeg er seigere enn jeg trodde. Og jeg
takker deg fordi du tvang meg til dette.
Han var trass i alt en hardhaus.
De som seinere dro nordpå for å finne og begrave ham, fant
ham ikke. På stedet der de andre hadde etterlatt Wulff så en det
graset som eskimoene hadde plukket sammen til leie for ham. Men
det fantes intet spor av Wulff selv. Kanskje var han krabbet ned
til elven for å få noe å drikke, eller han kan ha begynt å gå etter
de andre etterat de forlot ham. Der på stedet var han i hvert
fall ikke. Han er heller ikke funnet seinere. Wulff fikk den
ukjentes grav i ødet oppmot Polhavets gudsforlatte kyster der
nordlysene glimter over natthimmelen og stormene raser som
intet annet sted på kloden, men der også stillheten kan råde
med en betagende styrke som får hjerteslagene til å stanse av
spenning.
78
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
