Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvordan jorden og menneskene ble skapt. — Med eskimoene på jakt og i fest. Åndemaneri og nidviser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Er GER" Pi EE. TEGE ee OE OEP AE Ra
— Hvorfor?
— Fordi jeg blir syk, hvis jeg spiser dem.
— Hvorfor?
— Fordi jeg er så ung — de unge må ikke spise slikt.
— Hvor gammel er du da?
— Det vet jeg ikke. Slikt regner vi da ikke ut.
— Er du omtrent så gammel som Odark? (Han kan være 25
år. Odarks mor har nemlig snittet inn i en pinne en del streker
som betegner alle de somrene og vintrene hun husker å ha opp-
levd etter Odarks fødsel).
— Jeg er en vinter eldre enn Odark, men jeg har ikke fanget
alle dyr. Derfor kan jeg ikke spise alt.
En annen eskimo kan fortelle at Osarkrark virkelig har fanget
alle slags dyr, men han vil ikke spise av rypene fordi han vet at
ekspedisjonsfolkene setter slik pris på dem.
Det dummeste besøkende kan gjøre når de gjester innfødte er
å innbille seg at vertskapet ikke eier på langt nær så mye klok-
skap som de selv. På sin reise traff Mylius-Erichsen og Rasmus-
sen en kvinne, Arnarhwi, som viste seg å være klokere enn eski-
moer flest. Hun vil gjerne ha greie på alt utenfor sin egen bo-
plass, høre om redskaper, om tilstander, om menneskeliv slik
det leves andre steder. Hun har sett Peary og hun finnes
avbildet i hans bøker. Hennes mann reiste i sin tid med den
amerikanske oppdagelsesreisende og var eier av bøsse, ski og snø-
sko fra «den store herre». Arnarhwi har en skarp tunge og kan
etterlikne andres svakheter og stemmer på en vittig måte. Hun
eier humor og finner lett ut folks lattervekkende egenskaper.
Hun gjør narr av andre kvinners kamikker og spotter enkelte
menns klønete opptreden under fangsten.
Eskimoenes medisinmenn er viktige personer innen deres sam-
funn. De hjelper syke med besvergelser og gode råd. Medisin-
mannen slår sin tarmskinnstromme med heftighet og laller fram
noen uforståelige ord. Han kommer fort i ekstase, hever og sen-
ker seg, vagger med kroppen i takt med trommeslagene. Han
skjærer noen fryktelige grimaser, *det lange håret faller ned i
ansiktet. Det hele ser uhyggelig ut. Av og til synes han å hen-
82
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
