Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvordan jorden og menneskene ble skapt. — Med eskimoene på jakt og i fest. Åndemaneri og nidviser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vende seg til åndeverdenen. Han gjør plutselig en liten pause og
de innfødte rundt ham svarer et Jæh eller Ai!
Så plutselig farer medisinmannen bort til den syke og puster
ham i ansiktet og lar hendene gli manende ned langs kroppen
hans. Atter lyder trommens monotone tamtam, medisinmannen
blir til sist utmattet av sin egen sang og gir som avslutning den
syke en del gode råd. Da har det hele stått på i et par timer.
Da Moltke lå syk av isjias fikk han 10 gode råd av medisin-
mannen Sorkrark. Den syke skulde spise mye kjøtt av sel og
kvalross, men det måtte bare være handyr. Han måtte ikke
skjære kjøttet med kniv, men rive det fra bena med tennene.
Besøkende kvinner måtte ikke sitte på hovedbriksen inne hos
ham, bare på sidebriksen. Han må ikke få røyk, så lampene
må holdes rene. Han må aldri selv koke sin egen mat. Han må
ikke gifte seg. Han skal alltid siden vise angakokken (ånde-
maneren) takknemlighet på alle måter: gi ham en stor hund og en
god bøsse, så skal han nok bli frisk — men langsomt, litt etter litt.
Eskimoene har mange sagn som dreier seg om menneskelivet
og naturen. Om jordens skapelse forteller således eskimokvinnen
Arnauluk, gjengitt etter Knud Rasmussen:
— Den gang for lenge, lenge siden da jorden skulde bli til,
styrtet den ned ovenfra, jord, fjell og stein oppe fra himmelen.
Slik ble jorden til.
Da jorden var blitt til, kom menneskene. En forteller, at men-
neskene oppsto av jorden. Småbarn kom ut av jorden, de kom
fram mellom vierkjerr, fulle av blader. Og så lå de der mellom
dvergbuskene med lukkede øyne og sprellet. De kunde ikke en-
gang kravle. Maten sin fikk de av jorden.
Det fortelles nå om en mann og kone: Konen syr barnedrakter
og vandrer ut over jorden. Her finner hun småbarn, kler på dem
og bringer dem hjem.
Slik ble menneskene mange.
Da de nå var blitt mange, vilde de ha hunder. Og en mann går
ut med en hundesele i hånden og gir seg til å stampe i jorden
under ropet:
— Hok-hok-hok!
83
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
