Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På hodet inn i det ukjente
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
all litteraturen om Alaska i biblioteket for om mulig å få Ras-
mussens tanker vekk fra de strøkene av kloden.
Men ingenting nyttet. Knud Rasmussen skulde og vilde av sted
på denne sitt livs største ferd. Både utrustningen og deltaker-
tallet var ideelt. En skal være færrest mulig på slike turer. Jo
færre en er, jo mindre krangel blir det. Færrest mulig nasjoner
bør det også være, det har mange ekspedisjoner bevist. Rasmussen
stolte helt ut på eskimoenes måte å reise på. Selv hadde han
brukt den flere ganger og hadde hatt utrolig mye hjelp av de
innfødte. Ja, uten deres hjelp vilde vel ferden nord for
Grønland ha krevd flere ofre enn Hendrik Olsens og Thorild
Wulffs liv.
Knud Rasmussen respekterte eskimoene fullt ut og ble derfor
også selv avholdt og respektert. På ferdene hans ble alle stillet
på like fot. Ingen andre enn han selv fikk by over eskimoene.
På denne langferden hadde han altså bare disse to deltakerne,
den 22-årige Ederfuglen, og den 28-årige Det lille kvinnemenne-
ske. Ederfuglen var dristig og utholdende som jeger og en dyk-
tig hundekjører, som aldri sparte seg selv. Det lille kvinnemenne-
ske måtte dagen gjennom slite i det som en kar. Men tok dette
like lett som matlagingen og klessyingen.
Det var mot slutten av mars da ekspedisjonen startet mot det
fjerne målet. Bare en uke seinere opplever de tre sitt første møte
med andre mennesker i fykende snøstorm. De lå selv i leir for
det nyttet da ikke å dra ut i et slikt himmelens vær. Plutselig
oppdager de to mann som nærmer seg hytta, men blir stående
på et geværskudds avstand. Rasmussen gikk dem trøstig i møte,
uten våpen, for å vise at han ikke hadde fiendtlige hensikter. De
to innfødte ute på isen var væpnet til tennene med harpuner og
svære selkniver. Rasmussen ropte til dem på eskimoisk:
— Legg bare våpnene fra dere! Vi er fredelige folk, som kom-
mer for å besøke dere.
Den eldste av mennene svarte:
— Vi er bare alminnelige mennesker, som dere ikke skal vente
dere noe vondt av. Snøhyttene våre ligger et lite stykke herfra.
Da vi så at det var en fremmed snøhytte her, gikk vi hit for å se
104
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
