Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På hodet inn i det ukjente
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hvem det var. Våpnene våre gjelder ikke deg. Her oppe er vi
alltid væpnet når vi møter fremmede.
Det var ualminnelig flotte og vakre mennesker, en type som
ikke er alminnelig blant eskimoer. De var høye og velvoksne med
ansiktstrekk som virket mer indianske enn eskimoiske. Bare det
brede, gode smilet deres minnet om eskimoenes medgjørlige sinn.
Det var en ganske annen levemåte her enn blant Grønlands-
eskimoene. Herlig laks og reinsdyrkjøtt kom på bordet. Det varte
ikke lenge før Rasmussen følte seg som hjemme blant disse hjerte-
lige menneskene. Mennene bygde hytte til ham, og kvinnene
gjorde alt for at han og følget hans skulde like seg. Pilekvisten
var en ansett åndemaner. Han var både temperamentsfull og
intelligent. Dessuten eide han et frodig humør. Riktig noe for
Rasmussen. Så fikk Rasmussen høre Pilekvistens mange sanger
og trylleordene som ble brukt under fangst og andre forhold i
kampen for tilværet.
Det var netsjillik-eskimoene Rasmussen var kommet til. De
samme eskimoene som Roald Amundsen besøkte og utforsket
under «Gjøa»-ferden, omtrent 20 år tidligere. Mennene jaget ennå
rein med pil og bue, de gjorde opp ild ved å gni trestykke mot
trestykke, og de bygde snøhyttene sine ved hjelp av skarpt slipte
kniver. Tre var en så kostbar vare at en slede av tre var mer
enn god betaling for en kone. Ofte laget de sledemeiene sine av
sammenrullete og frosne moskusskinn.
Her slo Rasmussen seg ned i et halvt år og levde deres enkle
steinalderliv. Skrev ned sangene og mytene, samlet på etno-
grafiske ting, nøt tilværet som bare den kan gjøre det som
elsker sitt virke. Pilekvistens sanger har han gitt stor plass i
boken sin. Pussig er det å lese hva en eskimo mener om sin egen
sangkunst. Da Rasmussen spurte ham hvor mange sanger han
hadde laget, svarte Pilekvisten:
— Hvor mange sanger jeg eier, kan jeg ikke si deg. Det er noe
jeg ikke har tall på. Jeg vet bare at jeg har mange og at alt i
meg er sang. Jeg synger når jeg puster.
Da Rasmussen og hans folk dro fra leiren fikk de med seg
denne avskjedshilsenen:
105
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
