Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud Rasmussen som han var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
støyende pågående. Han kunde nok være kvass av og til når
noen led urett, kampmot manglet han ikke. En gang hendte det
på Mylius Erichsens ferd at Knud Rasmussen ble sint. Mens
Mylius Erichsen var borte på en tur hadde Rasmussen og de
andre innbudt en del danske venner i kolonien til en enkel fest.
Mylius Erichsen kom tilbake midt under festen og ble rasende
fordi de andre spiste opp provianten. Det var i virkeligheten noe
de hadde spart sammen. Stemningen ble som rimelig kan være
meget trykket, og Rasmussen forsøkte å rette på det så godt han
kunde. Men den temperamentsfulle Mylius Erichsen hadde øde-
lagt festen for dem alle.
Da tok harmen Rasmussen. Han vilde ikke dra videre med en
slik leder. Han satte seg helt på bakbena, men en av vennene,
Harald Moltke, gikk imellom og fikk klart opp uvennskapet.
Knud Rasmussen fulgte med og det ble også en ferd av de sjeldne,
unge og uerfarne som de alle sammen var den gangen.
Et utpreget trekk ved Rasmussen var hans trofasthet. Trofast-
het overfor mennesker og dyr, trofasthet overfor oppgavene og
målene. Han vilde aldri gi opp selv om det så aldri så mørkt ut.
Og mer enn én gang kan en i Rasmussens livs-saga finne eks-
empler på hvordan han uten å spare seg selv på noen som helst
måte legger i veg for å redde andre, det være hvite menn eller
eskimoer som holder på å omkomme av sult. Han var rent gutt-
aktig i sin glede over å kunne glede andre.
Han framhevet alltid kameratenes dyktige arbeid, skjøv ven-
nene foran seg og stillet seg selv beskjedent i bakgrunnen.
Knud Rasmussen var en livsnyter, en elsker av alt som hørte
livet til. Det må ha vært tyngre for ham enn for mange andre
å måtte forlate dette livet som han hang ved med hele sin kropp
og sjel, med hver en nerve og fiber. I et statelig verk, «Bogen om
Knud», som kom til julen 1943 på Westermanns Forlag i Køben-
havn, forteller vennene løst og fast fra hans rike liv. Det var
21 desember 1943 10 år siden Knud Rasmussen døde og vennene
vilde derfor riste ham en del minneruner. Og i dette vakre verket
trekker de fram alle minnene om ham, alt som kan gi det riktigst
mulige bilde av forskeren, idrettsmannen, skolegutten, den unge
127
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
