Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 7. juni 1920 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KLEKTKOTKKN1SK TIDSSKRIFT 1920, No. 16
cipet ingen interesse, men for elektricitetsverker som er un
der utvidelsr og specielt eleklricitetsverker som er under
planlæggelse eller utførelse indeholder principet overor
dentlig store fordele.
kvantiteter a 100 Avatt pr. individ;, 32 kroner, 13
kroner, 9 kroner, 8 kroner, 8 kroner, 8 kroner.
De her angivne priser kunde et elektricitetsverk
hvis produktionsomkostninger svarer til »normalkurven*
anvende, hvis konsumet pr. individ var som angit.
Nu vil imidlertid nogen husstande bruke en større
kraftmængde og andre husstande en mindre kraft
mængde pr. individ. Elektricitetsverket kan derfor
ikke sælge kraften til de enkelte husstande efter de
priser som er angit, men maa beregne noget større
priser. Hvor meget priserne maa sættes høiere av
hænger av hvor store kvanta elektrisk- kraft de enkelte
husstande anvender, og hvilket forhold der er mellem
disse.
For at skaffe et overblik over hvorledes priserne
kan fastsættes vil jeg ta for mig de kurver som blev
angit av ingeniør J. C. Holst i E.T.T. nr. 30 1919
for elektricitetspriserne i forhold til konsum pr. individ
ved verker bygget under nuværende prisforhold. Den
kurve som er gjengit paa vedstaaende figur som kurve
1 er efter ingeniør Holsts oplysning en gjennemsnits
kurve for fire forskjellige kommuner med jevnt normal
bebyggelse. Den paa samme figur angivne kurve 2
fremstiller det samme forhold som den første kurve,
men gjælder for en østlandsbygd med gunstige elek
tricificeringsvilkaar.
Det vil ses, at hvis en del abonnenter benytter
et forholdsvis litet kvantum, saa foraarsaker det at den
elektriske kraft blir dyrere for de øvrige abonnenter.
At dette sker kan dog undgaaes, nemlig hvis priserne
kun sættes op for de første kvantiteter. Som det
ses koster al forøkelse av abonnementet utover 300
watt 8 kroner pr. 100 Avatt. Hvis en husstand har
abonnert paa 300 Avatt pr. individ, saa har den
gjort sit til at bringe prisen ned i 8 kroner pr. 100
Avatt for alt kraftforbruk som denne husstand seiv og
alle andre husstande maatte anvende utover 300 Avatt
pr. inivid. Man kan si at denne husstand har
har gjort sin borgerpligt m. h. t. landets elektrificering.
Hvis 300 watt pr. individ lot sig fastsætte som det
minimum man var nødt til at abonnere paa for i det
heletat at faa elektrisk kraft, vilde alt være enkelt.
Prisen kunde da fastsættes til 18 kroner pr. 100 Avatt
for de første 300 watt pr. individ, og 8 kroner pr.
100 Avatt for alt yderligere forbruk.
Jeg skal benytte de to kurver som grundlag for
et par eksempler. Jeg forutsætter at kurverne angir
de priser som maa fastsættes for kraften levert til
abonnenterne.
300 watt pr. individ er imidlertid et for stort
kvantum at fastsætte som minimum. Nu vil man se,
at det elektricitetskvantum paa 100 watt som er be
liggende mellem et forbruk paa 200 watt og et for
bruk paa 300 Avatt pr. individ, koster kr. 9.00, altsaa
kun 1 kr. mere end de like store elektricitetsmængder
paa 100 watt efter 300 watt. Det vil ikke ha nogen
større betydning om man forandrer prisen paa disse
100 Avatt fra 9 kroner til 8 kroner og til gjengjæld
forøker prisen paa de 100 Avatt som ligger mellem
100 watts forbruk og 200 watts forbruk fra 13 kroner
til 14 kroner. Fastsættes 200 Avatt som minimum
av kraftabonnement pr. individ vil prisen bli 23 kroner
(32 kroner -(- 14 kroner for 200 Avatt) pr. 100 Avatt
indtil 200 Avatt pr. individ, og 8 kroner pr. 100 watt
for alt overskydende forbruk.
Det fremgaar av vedføiede kurve 1, >normalkurven«
som den kan kaldes, at verkerne kan sælge kraften for
440 kroner pr. kW hvis forbruket pr. indbygger er
50 watt, 320 kroner hvis forbruket pr. indbygger er
100 watt, 225 kroner hvis forbruket er 200 watt,
180 kroner hvis forbruket er 300 watt, 155 kroner
hvis forbruket er 400 watt, 140 kroner hvis forbruket
er 500 watt og 130 kroner hvis forbruket er 600
watt pr. indbygger. Et elektricitetsverk med saadanne
produktionsvilkaar som de kurven angir maa derfor
forlange for de første 50 watt pr. indbygger 22 kro
ner, for de næste 50 watt 10 kroner, for de derefter
følgende 100 watt 13 kroner, og for de efterfølgende
kraftmængder 100 watt henholdsvis 9 kroner, 8 kro
ner, 8 kroner og 8 kroner indtil 600 watt.
Man kan gaa et skridt videre og sælge ogsaa de
100 watt som er beliggcnde mellem 100 watts for
bruk og 200 watts forbruk for 8 kroner. Isaafald
maa prisen paa de første 100 watt pr. individ for
høics fra 32 kroner til 38 kroner. Man vil altsaa
faa en pristarif som fastsætter 38 kroner for de første
100 watt pr. individ og 8 kroner for alt videre forbruk.
Som det ses herav er det væsentlig de første 50
watt pr. individ som er eksceptionelt dyre. Derefter
kommer de næste 50 watt, som dog koster mindre
end halvparten av de første 50 watt. Det vidcre
kraftforbruk pr. individ er relativt billig. Slaar man
for enkelhets skyld de to første kvantiteter ä 50 watt
sammen til en, blir prisrækken paa de første seks
Man kan gaa endnu et skridt vidcre og sælge
ogsaa de første 100 watt pr. individ for 8 kroner.
Isaafald maa et beløp av 30 kroner pr. individ
dækkes paa anden maate. Det kan enten betales
av hver husstand som en aarlig avgift for tilknyt
ningen til elektricitetsverket, en slags »tilknytnings-
Fig. i
132
I
6 vt j
\
oc, 4
3 °°-
20O_ i
/oo. 1“
/oo Zva Juo Voa Soo 600 /oo fio o Soo
\Uoh~ iof. hocJc .
Fig. 1.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>