- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 38. Aarg. 1925 /
190

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1925 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

COS 99.
Usymmetrimaaler.
1925, No. 23
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
at vindhjulet naar sit høieste omdreiningstal ved en
bestemt vindhastighet og bibeholdt dette, uanset om
vindhastigheten øker. Igangsætningen sker automatisk
derved at en bremsevegt der er anbragt paa reguler
akselen løftes av en løftemagnet, der staar i forbin
delse med batteriet.
Taarnhodet er dreibart og følger vindretningen.
Vingerne løper bak taarnhodet set i vindretningen.
Hele apparatanlægget er som nævnt automatisk og
de nødvendige apparater anbragt paa en liten appa
rattavle.
Ulemperne ved et slikt anlæg bestaar naturligvis
deri at man i længere vindstille perioder risikerer at
hele batterikapaciteten blir opbrugt, hvorpaa man »staar
der«. Skal man ha tilstrækkelig store batterier forat
møte slike eventualiteter blir anlæggene tilsvarende
dyre. En betingelse for oprettelsen av et slikt anlæg
er derfor at der föreligger opservationer gjennem læn
gere tider over vindhastigheter og vindens konstans.
altid vil markere nulpunktets stilling inden spændings
trianglet og man har saaledes altid et haandgripelig
billede av usymmetrien ved et eneste øiekast. For
lettere at bedømme usymmetriens størrelse er skalaen
inddelt i vinkler paa 30° og 10 cirkler om det symme
triske nulpunkt. Apparatet er saaledes i realiteten en
isolationsmaaler. Med samme ytre utstyr leveres ogsaa
usyrhmetrimaalere for strømmen mellem faserne. Den
indre apparatur er selvsagt her anderledes, saaledes at
de bevægede metaltraaders længde til enhver tid sva
rer til strømmen i hver av faserne. Instrumentet er
saaledes justert at saasnart strømmen i en leder er
saa meget større end strømmen i hver av de andre
som 50 % av maksiraalstrømmen, saa slaar den røde
skive helt ut i hjørnet av trianglet til den mest belas
tede ledning. Apparaterne er bygget for normalstrøm
paa 5 amp. og 110 volt spænding, saaledes at det
maa benyttes i forbindelse med strøm og spændings
transformatorer som andre maalerinstrumenter.
Enhver feil paa et ledningsanlæg, bortset fra rene
kortslutninger, gir sig tilkjende ved usymmetri i strøm
eller spænding eller begge dele. For at kontrollere
usymmetrien benytter man sig nu oftest av 3 ampere
metre, et i hver fase, og 3 jordvoltmetre, et mellem
hver fase og jord. Dette er selvsagt upraktisk, for
det første fordi de tar megen plads paa apparattavlen
og dernæst fordi de ikke gir betjeningen noget klart
billede av forholdet, særlig da der er saa mange
Da der under normal drift vil være praktisk talt
fuld symmetri tilstede er der for at vække betjeningens
opmerksomhet ved indtrædende feil anbragt en sirene
som varsler straks der indtrær den mindste usymmetri.
Koblingsskemaet, som er meget enkelt, er vist i fig. 2.
Oversvingninger ved fremmedstyrte
rørgeneratorer.
I E. T. T. nr. 11 og 12 for iaar er indtat en ar
tikel av ingeniør Gaudernack »om oversvingninger ved
fremmedstyrte rørgeneratorer«. Hensigten er at gi et
beregningsgrundlag ut fra hvilket man paa forhaand
kan danne sig en mening om størrelsen av de for
skjellige oversvingninger i forhold til grundsvingningen
for en given generatorkobling.
instrumenter at iagtta samtidig. Erfaringen viser da
ogsaa noksom at der ved en kortvarig, forbigaaende
feil paa ledningsnettet har betjeningen oftest efterpaa
ingen forstaaelse av hvad som har gaat for sig, mens
det for sikring av driften er av den største betydning
netop at vite av hvad art forstyrrelsen har været. Forfatteren tænker sig den gitterspænding der op
trær raellem gitter og katode i hovedoscillatoren git,
som en sum av den grundharmoniske og de høiere
harmoniske, og beregner paa dette grundlag den anode-
For at raade bod paa dette er der nu av firmaet
Gossen & Co., Erlangen, bragt i handelen en ny
usymmetrimaaler, system Schmittutz-Gossen som er vist
i fig. i. Instrumentet som er av vanlig apparatstør
relse har fast indtegnet spændingstrianglet. I dette
triangel bevæger sig en rund rød skive av ca. 6 mm.
diameter. Denne skive holdes paa plads av tre tynde
metaltraade hvis længde til enhver tid er lik spæn
dingen mot jord. Herav følger at den røde skive
Fig. 2.
Fig. i.
190
v 1 ,-T:SpsjEEiål —
* —
Z2 vwi |Zr
TV U IL
i ~r~ |j|f J. ii: I l^j
0 Z n

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:55:45 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1925/0204.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free