Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
side 27 m. v.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 18, 1926
«Kristiania Kommune har under overveielse spørsmålet
om et elektrisk kraftoverføringsanlegg til Kristiania. I denne
anledning tiltrenges en vannkraft av minst B—l28—12 000 eff.
H. K. enten samlet i et fall eller i et kompleks av vannfall,
beliggende i ikke længere avstand fra Kristiania torv enn
ca. 50 km. Intet vannfall på mindre enn 3 000 eff. H. K.
kommer i betraktning.»
sjoner ikke reagerte mot at en forretningsmessig
bedrifts indre anliggender til enhver tid settes under
offenlig diskussjon, at de kraftigste angrep fra kolle
giale institusjoner (Gasverket) tollereres, at åpenlyse
særinteresser fikk fritt slag og uhindret kunde an
gripe den offentlige administrasjon under full offentlig
het. Kanske hadde det vært klogt og nyttig om der
var bøiet av for kritikken om de for tidlig ut
viklede planer var gitt større frihet og ydet mindre
motstann. Ingen kan vite dette kampen syntes
dengang nærmest uundgåelig kommuneautoriteterne
hadde visstnok myndigheten og avgjørelsen, men
ansvaret vilde i alle tilfelde falle på bedriftens ledelse
hvad den enn gjorde eller föreslog. 15) Støtten hos
kommuneautoriteterne (magistraten) kunde til sine
tider være miserabel nokk.
I skrivelse av 9. februar 1893 hadde elektrisitets
verket uttalt sig om levering av energi til sporveis
driften, 17 og fremholdt at levering av elektrisitet inden
byen burde samles i et verk, I september 1897 be
sluttet kommunen å bygge en sporvei fra Athenæum
til Sagene drevet med energi fra elektrisitetsverket.
Under arbeide med den økende energilevering be
gyndte driftsbestyreren å feste opmerksomheten på
vannfallene i Skjærsjøelven i Maridalen, (som ski
løper hadde han ret ofte passert langs denne elv).
Fallene var nærmest en rekke stryk mellem Skjær
sjøen og Maridalsvannet med samlet lengde ca. 2 lA
km. Almindelig regnet man med omtrent 600 HK’s
ydeevne i disse fall men driftsbestyreren fremkom
med den efter tidens forhold dristige idé å utnytte
det hele fall gjennem 2,3 km. lange rør fra Skjær
sjøen til Maridalsvannet. Brutto-fallhøiden blev da
110 m. og ydeevnen ca. 2500 H.K. jævnkraft.
Tiltross for at Oslo E. V.’s første arbeidsår i
økonomisk henseende var endog særdeles gode, viste
den kommunale drift sig å lide av visse grunnfeil.
Publikums legmannsopfatning og særinteresser av
den forskjelligste art kunde nårsomhelst gripe inn i
utviklingen og påtrykke den sitt stempel. Kommunal
ledelse får derved ikke allene et plus i arbeide, men
den påføres en svekkelse som sjelden er av det gode.
Kritikken sprenger ofte alle bann og tvang når det
gjeller angrep på en offentlig administrasjon. 16)
Den 22. januar 1898 tilbød Kristiania Sporveis
selskap å ta sin energi (1 mill. kWh. årlig og 250 å
300 kW) fra elektrisitetsverket. Magistraten sendte
tilbudet til verket. Den nedsatte komite av 10/3 1897
var da i full virksomhet, og verket remiterte tiibudet
den 1. februar 1897 til magistraten med henstilling
om å la komiteen utrede saken overensstemmende
med dens mandat og med forutsetningen for dens
nedsettelse. Det var driftsbestyrerens inntrykk at komi
teen mente leveringen måtte ske ved utvidelse av
dampverket og akkumulatorerne og han vilde ikke
som forholdene var slippe fra sig den i stilhet
forberette plan for et vannkraftanlegg i Maridalen.
Hurtig skulde imidlertid kampen føres inn på
den kommunale arena. Den 20. november 1894 sendte
en enkelt mann magistraten en skriftelig klage på
verkets driftsbestyrer han föreslog nedsettelse av
en komite for bedømmelse av driftsbestyrerens for
hold og til forut å uttale sig om alle elektrisitets
verkets nye utvidelsesplaner. Elektrisitetsverkets drifts
bestyrer ansa forslaget begrunnet med aldeles uhold
bare påstande, men fandt av rent personlige grunde
intet å burde innvende mot komiteens nedsettelse.
Den stedfundne trommeild i presse og foreninger
hadde virket seiv om den ikke hadde ført frem.
Magistraten optrykte den hele skriftveksel om kon
trolkomiteen i et særskilt kom. dok. no. 29 (1896) og
foranlediget at Formannskapet den 10. mars 1897
nedsatte en komite i dette øiemed hermed kom
spørsmålet om utførelse av kraftoverføring til Oslo
fra vannfall inn i en ny gate. Ledeisen i saken
blev tatt ut av administrasjonens hender og overdratt
en kommunal komite. Nu kunde høstes videre er
faringer av ren administrativ art og man vilde få
saklige momenter for bedømmelse av den efterføl
gende utvikling. Derfor har det almen interesse at
følge de senere begivenheters gang i sine hovedtrekk.
Det gjaldt ikke lenger bruk av vannkraft idag eller
imorgen men meget mere kommilqptyre eller enkelt
mannsledelse.
Saken hastet og magistraten ga verket det for
nødne opdrag den 9de februar 1898 den 9de mars
derefter kunde verket jevere plan for innkjøp av
nordmarkfallene og bygning av nyt vannkraftanlegg
til samlet kostende kr. 1600000.18)
Spesielle forhold gjorde at verket dengang kunde
erhverve håndgivelse på disse gunstig beliggenne fall.
Akerselvens brukseierforening unnerhandlet med eie
ren herr statsminister Løvenskjold om kjøp.
Antagelig var frykten for andre libhabere meget liten
der blev ihvertfall ingen enighet om prisen og hånd
givelsen gik straks iorden i all stilhet og til rimelig
pris da verkets driftsbestyrer henvendte sig til eieren
umiddelbart efter mandatets mottagelse den 9de fe
bruar. Statsministeren hadde dengang interesse av
å seige. Sansynligvis har avertissementet av 4/a 1898
om kommunens förestående fossekjøp også bidratt
sitt efter avertissementet tænkte neppe nogen på
kommunen som reflektant.
Den nye komite foranlediget magistraten til den
4. februar 1898 å innrykke avertissement iaviserne
om vannfall for kraftoverføringsanlegg til Oslo. Alle
rede innledningen av dette avertissement gir et inte
ressant bilde av dåtidens opfatning av byens kraft
behov. Der skrives:
Saken blev nu forcert. Magistratens innstilling
forelå trykt 3. juni 1898. Formannskapet vedtok
15 Se Tekn. Ukeblad 1894 side 174, 202 og 216.
16 Se Dagbladet for 1. februar 1897 hvor ledelsens op
fatning er klart præsiseret. 18 Se Kom sak nr. 97 (1898).
17 Se dokument nr. 37 (1894) side 18. sak nr. 101 (1897)
251
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
