Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
N2: 19. OSLO 5. Juli 1926 39. AARG.
Indhold:
Elektrisitetsverk.
Oslo
Ett historisk tilbakeblikk.*)
Ths. Norberg Schulz. (Slutn.)
Festskrift i anledning dens 25årige beståen.
Organ for "T~i ’T* #TTr Utgiver:
Norsk Elektroteknisk Förening ri Norske Elektricitetsverker:
Norske Elektricitetsverkers Förening -I—i« -å- • JL • Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening ri Norske Elektricitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10.00 halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsband kr. 13.oo halvårlig.
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. Annonsepris: Pr. enhetsrute 55 mm. bred, 35 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 12.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.oo-2.50 efter annonsens størrelse, plass og antall gånger.
Oslo Elektrisitetsverk. Av elektrisitetsdirektør Ths. Norberg Schulz. Foreløbig uttalelse fra N. E.V. F.’s jordingskomite, nedsat
1925. Dimensionering av sikringer i lavspændte luftnet. — Norges Tekniske Høiskole. Kobber-" og oljenotering.
med konsumstigningen efter 1925 da den ordinære
stigning kun er ansatt til 500 kW årlig. (Konsum
stigningen er som bekjendt nu ca. 6000 kW årlig og
Solbergfossanlegget blev fulllastet straks det kom i
gang høsten 1925).
Den historiske utvikling fra 1906 av er meget
inngående gjengitt i: »Indstilling« I side 1 til 2. Der
forelå for komiteen ikke mindre enn 8 alternativer
(side 2) idet flere vannfall nu var kommet på tale.
Forhandlinger med staten om felles utbygning av
Solbergfoss-Halfredfoss-Mørkfoss var innledet høsten
1907 (side 5) og arbeidsdepartementet hadde mottatt
komiteens endelige forslag til felles utb}’gning høsten
1909. Komiteen beregner utgifterne ved felles ut
bygning av alle tre fall til kr. 10.855.050 (side 7) incl.
vannfallenes og Mjøsreguleringens kostende.
Magistraten kom til det resultat, at kommunen
må betale mere for Vamma i 1949 enn anleggets
nykostende 35 år forut. Da kommunens lån (på 4,8
mill. kroner) blir på 2den prioritet efter Iste priori
tetslånet på 5 mill. kroner blir det i realiteten kom
munen som i virkeligheten finansierer hele Vamma
utbygningen. (Side 34).
Planerne for Bingsfoss og Fossumfoss har liten
interesse. At A/S Vammakompagni i slutten av 1910
rettet en henvendelse til ordføreren om levering av
energi fra Vamma til Oslo er mere interessant. Ved
Vamma’s tilbud av 16. juni 1911 (se side 10) åpnedes
den fase i elektrisitetssakens utvikling som kjende
tegnes ved: » Vammasaken*. Under sammenligning
med strømtilbud fra A/S Glommens Træsliperi (Kyk
kelsrud) og Nore Kraftanlegg (Staten) endte arbeids
utvalget den 30. september 1911 med å foreslå over
enskomst med Vamma. Det vil føre for langt ågi
nærmere redegjørelse for denne sak.
Bare de her kort refererte kraftpriser, behovs
beregninger og lånesummer (Vammaanlegget skulde i
1949 til vederlag for lånet på 4,8 mill. kr. överdrages
til kommunen fritt for andre heftelser enn visse til
latte skadesløsbreve og kraftleieforpliktelser se §4
på side 42 og Vamma forpliktet sig til i 1949 å
overlevere anlegget i god driftsmessig stand se side
46) viser klart, at utviklingen har slått benene vekk
under forutsætningerne for hele Vammasaken. At
Solbergfosskommiteens forslag vilde bragt kommunen
store fordele i forhold til de förpliktelser som byen
skulde overta synes dog neppe tvilsomt.
Kun et par ting: Komiteen anslog behovet for
elektrisk energi ved bygrensen til vel 16000 kW i
1924 (der blev som før nevnt da brukt næsten 60000 kW).
Kraftprisen for 5150 kW levert ved Vamma skulde
være kr. 38 pr. kW pr. år synkende til kr. 27.20 pr.
kW pr. år i de sisste 4 år av 35 års perioden og
ved et forbruk av 18400 kW. (Side 44).
Historisk set er det imidlertid for nutiden
væsentlig av interesse at magistratens 2nen avdeling
tok forretningens indre utvikling op til hel selvstendig
og inngående drøftelse og stillet sig bestemt imot
en enstemmig kommunal komite’s forslag.
Følgen av magistratens dissens blev at Solberg
fosskomiteen måtte avgi en innstilling no. II. Magi
straten hadde i mellemtiden henvendt sig til A/S Vam
ma, Fossekompagni og A/S Glommens Træsliperi om
nye tilbud (side 31) og formannskapet hadde den
6.. des 1911 anmodet om optagelse av nye forhandlinger
samtidig som den daværende Magistratssekretær (der
som tidligere kst. borgermester hadde dissenteret)
besluttedes å skulle tiltre Solbergfosskomiteen.
Den samlede komite tiltråtte enstemmig arbeids
utvalgets innstilling (Side 29).
Dermed gikk saken til magistraten som den 14de
november 1911 gav sin foreløbige innstilling. (Side 30).
Magistraten refererer elektrisitetsforsyningens hi
storie fra 1906 av og peker på Solbergfosskomiteens
forutsetning om, at byen først bør kjøpe energi fra
Vamma og dernæst ha Solbergfoss ferdig til om
kring 1925. Magistraten anser det finansiellt ganske
umulig at Solbergfossanlegget kun skulde belästes
I en meget inngående utredning av 16de februar
1912 anbefalte det tidligere utvalg av Solbergfossko-
’) Skrevet for Norske Elektricitetsverkers Förenings
Av Elektrisitetsdirektør
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
265
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
