Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74 Se Teknisk Ukeblad nr. 21 for 1919 side 265 m.v.
No. 19, 1926 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
for som tidligere med vertikal aksel. Byggingen var
projektert for 10 aggregater for utnyttelse av inntil
300 sm3 m. v.
munestyret ikke skal avgjøre om verket skal anvende
2 eller 3 visergutter og hvad disse skal ha i lønn.
Utgiftene bør mener han bevilges mere samlet
og bedriftens organer må ha klare og utvetydige
fullmagter til å handle, hvis ikke administrasjonen
efterhånden skal løpe ut i tungvindt byråkratisme
hvor ingen har myndighet og ingen har ansvar.
Direktørens handlefrihet bør eksempelvis ikke be
grense i den grad at han enten blir en stråmann
eller daglig må overskride sin mjmdighet. Der på
pekes at de to verkers direktorer efter direksjoner
nes innstrukser er bundne i betydelig sterkere grad
enn cheferne for de øvrige kommunale administra
sjoner som dog ikke er av forretningsmessig art (se
Tekn. Ukeblad 1919 side 265 m. v.)
Solbergfossanlegget kom i full drift i 1925 dets
endelige kostende blev ca. 65 mill. kroner. Det er
imidlertid ikke hensikten her å gå nærraere inn på
dette anlegg det er planlagt og bygget av en spesiell
for øiemedet nedsatt komité der ved formannskapets
beslutning av 10de oktober 1917 bley overdradd all
planleggelse og utbygning av anlegg for byens elek
trisitetsforsyning fra vanfall (mot magistratens og di
rektørens forslag).
Den store utgiftsforhøielse har også sin grunn i
planforandringer såvel med hensyn til ydeevne som
med hensyn til de tekniske anordninger. Som tidligere
nevnt blev anlegget fullbelastet ved igangsettelsen i 1925. Bystyret besluttet den 2nen desember 1909 å
opta til overveielse om ikke gass- og elektrisitets
verket burde underlegges den samme direksjon. For
mannskapet nedsatte i den anledning en speciel
komite den 19de januar 1910. Elektrisitetsverkets
direktør avgav den 5te desember 1911 en erklæring
til denne komite hvori der redegjøres for den tung
vindte administrasjon den karakterisertes som
ganske umulig. Ikke mindre enn 8 innstanser be
handlet dengang sakerne som gjerne stoppedes i
en av dem. Hertil kom komiteprinsippet som blev
innført i 1896 og som i 1910 hadde ført til at der
ved elektrisitetsverket arbeidet 2 av hinannen uav
hengige administrativt ledende organer.
I februar 1917 inntraff brenselsnøden, som hårdest
rammet det almindelige brenselsforbruk men også
Gassverket og Elektrisitetsverket led derunder. Den
var forsåvidt av vidtrekkende betydning for det hele
land, som den sterkt bidro til den overutvikling av
elektriske anlegg som landet ennu lider under øko
nomisk. I Oslo hadde man den 17de februar 1917
ennu kull uken ut (Dagbladet). Gassverket måtte gå
til store innskrenkninger ved å stenge kl. 7 aften
(Dagbl. 15de februar 191?). Gass påtenktes lavet ved
elektrisitet (Verd. Gang 25de febr. 1917 m. v.). Folke
kjøkkener oprettedes med elektrisk kokning (Aftenp.
10de mars og 20de april 1917) o.s.v. Da også olje be
gynte at mangle likk elektrisitetssaken utover hele
landet et kraftig støt fremover.
Nogen forandring lykkedes det dengang ikke å
gjennemføre. Den nedsatte komite avgav såvidt
bekjent aldrig nogen innstilling.
I april 1918 optok direktøren saken påny i for
bindelse med beretning om en reise han hadde fore
tatt til Kjøbenhavn, Gøteborg og Stockholm, vesentlig
i den hensikt å søke forandring i de administrative
forhold. Han fremla utkast til nytt reglement for
direksjonen, gjenparter av sine skrivelser av 10de de
sember 1908 og ote desember 1911 samt avtrjrkk av
innstrukserne fra Stockholm og Gøteborg. 74)
Den foranstående korte oversikt gir formentlig
inntrykk av, at Oslo kommunes gamle administra
sjonsordning ikke passet for forretningsmessige fore
tagende av størrelse og omfang som elektrisitetsfor
syningen.
Den organisasjon som kunde gjøre sin tjeneste
under meget enklere forhold som f. eks. i midten
av forrige århundrede sviktet som forretningsmessig
ledelse, når det gjaldt spørsmål av rækkevidde som
byens lys- og kraftforsyning.
Heller ikke delte forslag førte frem tingene
vedblev fremdeles å gå i den gamle gjenge.
Først efteråt et av kommunestyrets ledende
medlemmer optok saken i bystyrets møte den 27de
juni 1918 blev der av formannskapet den 21de august
1918 nedsatt en ny komite som fremsatte forslag om
helt forandret administrasjonsordning i mere forret
ningsmessige former. Denne komités forslag forelå
for formannskapet den 25de juni 1919 dens forslag
er nu gjennomført.
Sålenge bedriften var av forholdsvis mindre om
fang kunne det ennu gå an, men allerede ved år
hundredets begynnelse viste det sig nødvendigt for
elektrisitetsverket å foreslå etablert et mere forret
ningsmessig styre73). Først efteråt forholdene ved
Gassverket hadde vist ønskeligheten av en direksjon
for denne bedrift lykkedes det i 1907 å få oprettet
en direksjon også for elektrisitetsverket. Denne di
reksjon fikk imidlertid en innstruks som innsnevret
ledeisens myndighet i den grad, at direksjonens
nytte blev illusorisk i hvert fall i de større saker.
Et ganske inngående oversikt over Oslo’s elek
trisitetsforsyning og den tidligere administrative ord
ning blev levert av direktøren i et foredrag i Norsk
Ingeniørforening den 24de oktober 191975).
Verkets direktør fremholdt dette megct sterkt
i skrivelse av 10de desember 1908. Her påpekes
nødvendigheten av at kommunen begrenser sin detalj
behandling av sakerne at eksempelvis selve kom-
75 Se Teknisk Ukeblad nr. 45 for 1919 og Elektrotek
nisk Tidsskrift for 7. november 1919.
73 Se Sak nr. V (1906) side 14.
271
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
