Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Akershus Elektricitetsverk
Raanaasfoss.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 32, 1926
meste alikevel maa gjøres for avkjølingens skyld) under
søker man ved forsigtig heidning paa kolben om der
har skildt sig ut slam paa bunden av kolben. Er dette
tilfælde, saa maa oljen paa grund av sin sterke til
bøielighet til slamdannelse betegnes som ubrukbar.
dobbelte mængde benzin av specifik vegt 0,70—0,72,
altsaa omtrent motsvarende normalbenzin fra Kahlbaum.
Oljen filtreres og bundfaldet vaskes oljefrit paa filteret,
hvorefter mængden bestemmes ved veining.
Ved Brown Boveri-metoden blir oljen efter det
sidste forslag ophetet to gange 168 timer (2 uker) i
et kobberkar ved 115° C. under lufttilgang. Oljen
fortyndes derefter med tre dele normalbenzin og slam
met centrifugeres ut. Efter Sludge-metoden skal
slammet ikke overstige 0,05% av oljens vegt og efter
BBC metoden ikke overstige 0,3% av oljehøiden.
Nåar oljen ikke har dannet slam uttages paa van
lig maate 50 gr. hvori fortjæringstallet bestemmes.
Slamprøven utføres lettest ved at der i et graderet
reagensglas uttages 7,5 ccm. olje, som tilsættes den
tredobbelte mængde normalbenzin, og hvori man efter
at glasset har staat i 12 timer, undersøker om der
har skildt sig ut slam. Eventuelt slam kan man prak
tisk talt i alle tilfælder iagtage paa bunden av rea
gensglasset. Kun ved meget mørke oljer kan det i
tilfælde være nødvendig at filtrere biandingen for at
overbevise sig om hvorvidt det er slam tilstede eller
ikke. Oljer som har skildt ut slam er ikke brukbare.
For om mulig at opnaa ensartethet og den enklest
mulige utførelse av prøven föreslåar vi slamdannelsen
undersøkes i den olje som efter forskrifterne for be
stemmelse av fortjæringstal har været ophetet 70 timer
ved 1200 C. under surstofgjennemledning, og at den
egentlige slambestemmelse utføres i overensstemmelse
med Sludge og BBC-metoden ved tilsætning av den
tredobbelte mængde normalbenzin.
Vi fremstiller herved til diskussion vor arbeids
metode, som fører til større sikkerhet hvad oljernes
motstandsdygtighet angaar. Prøvemetoden gaar ut paa
at oljerne ved siden av at undersøkes paa fortjæringstal
ogsaa bedømmes efter den beskrevne prøve paa slam
dannelse. Vi vilde være taknemlige for besked om
erfaringer som maatte gjøres i tilfælde vort forslag
prøves. Av særlig vigtighet vil det være om nogen
olje, som er fundet vel anvendelig i bruk, ikke skulde
tilfredsstille den kombinerte provning paa baade slam
og tjæretal.
Efter resultater av utførte forsøk maa det fordres,
at den surstofbehandlede olje løser sig klart i normal
benzin og at den ikke viser nogen utskillelse av slam
efter 1 2 timers henstand. Ved oljer som allerede under
gjennemblæsningen med surstof, altsaa før tilsætning
av benzin, viser slamutskillelse, kan en videre slam
prøve sløifes; saadanne oljer kan uten videre betegnes
som ubrukbare.
Prøvningen av oljen kan hensigtsmæssig utføres
paa følgende maate: 150 gram olje ophetes, som efter
forskrifterne for fortjæringstalbestemmelse, i en erlen
meyerkolbe paa 300 ccm. i 70 timer ved 1200 C. under
surstofgjennemledning. Efter at den saaledes fortjæ
rede olje har staat mindst en time, (hvilket for det
Det er ikke tvil om, at endel oljer som paa grund
av sin tilbøielighet til slamdannelse er lite heldige, vil
bli forkastet ved provning paa slam. Om denne prøve
eventuelt maa skjærpes, kan først erfaringen vise.
Utarbeidelsen av de planer hvorefter kraftverket
nu er utbygget blev påbegynt straks efter at beslut
ningen i fylkestinget om iverksettelse av utbygnings
arbeidet var truffet. De er utarbeidet ved anleggs
kontoret, og er vesentlig forskjellig fra de tidligere
projekter.
Glommens vannføring var ved planleggelsen 220 m3
pr. sek. en vannføring som man ved regulering av
de ovenfor liggende høifjellssjøer mener vil kunne
bringes op i en minste vintervannføring av ca. 400 m3.
Man har dessuten under projekteringen gått ut fra
at iallfall en del av denne regulering vil bli gjennom
ført, og har derfor ved bedømmeksen av anleggets ma
skininstallasjon lagt denne minimumsvannføring til
grunn. På grunnlag herav og under hensyntagen til
de utførbare maskinstørrelser har man valgt å fordele
de ca. 300 m3 -f- en eventuell økning gjennem døgn-
på 4 aggregater, hvorved hvert aggregat
skulde utnytte 85 m3/sek. For samtidig å kunne opna
en tilsvarende kraftydelse under flomtiden, når fall
høiden synker og også av hensyn til mulig levering av
flomkraft i sommerhalväret, blev kraftverket dimensjo
nert for en installasjon av 6 aggregater, som hvert
kunde utnytte ca. 90 m8 ved den maksimale fallhøide.
Under projekteringen har man i utformningen av
kraftverket ikke alene søkt å finne en anordning av
dette, som muliggjør en utnytten uten nevneverdig
falltap av den vannføring for hvilken man mener at
verket med fordel kan utnyttes, men man har også
søkt å finne den best mulig løsning av det meget van
skelige spørsmål, nemlig å skaffe det store tømmer
kvantum, som elven år om annet fører, en lett og grei
passasje forbi kraftverket uten særlige omkostninger
til påstikning av tømmer etc, samtidig som man i
disposisjonene har søkt å anordne kraftverket således,
at man undgår dannelsen av bakevjer såvel foran tur
bininntakene som særlig ved kraftstasjonens under
vannskanals utløp i elven.
Bestemmelsen av aggregatenes størrelse skjedde
også i forbindelse med og under hensyntagen til val-
453
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
