- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 40. Aarg. 1927 /
124

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1927 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

redning.
visse forutsætninger.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1927, No. 9
ij Jeg bebreides at jeg ikke «med et ord» berører sam
kjøring med andre verker og de store muligheter elek
tricitetsverkene dorved har for avsætning av ledig kraft.
Det er saa langt fra mig at benegte at samkjøringen
byr verkene store fordele i saa henseende. Jeg har
tvertimot været blandt dc første her i landet som har
forfegtet nødveudigheten av samkjøringen (foredrag i
P. F. i november 1915), men alt paa sin rette plads,
foreløbig er der spildkraft nok at sælge paa denne
maate. Skulde alle verker indføre kilowattime-tarif for
at kunne sælge hinanden spildkraft, hvor skulde det
føre hen? At jeg ikke har omtalt muligheten for salg
av spildkraft ved samkjøring mellem verkene stemmer
forøvrig ikke helt, idet der jo under punkt d netop er
forutsat at verket kan sælge som spildkraft alle do
kilowattimer som kan indspares ved overgangen til en
kilowattime-tarif. Om salget baserer sig paa samkjø
ring med andre verker eller anvendelse av spildkraften,
f. eks. i industrien, er av underordnet betydning i
denne forbindelse.
maatte en antagelse gjøres, og da laa det vel saa nært
at forutsætte at belastningen forløp efter en ret linje
som efter en krum eller en sagtakket linje. Der blev
gjort opmerksom paa at resultatet kun .maatte ansees
som tilnærmet. Hr. GrosclJs indvending er saaledes
Htct holdbar. Resultatet skulde ellers ikke være ufor
delagtig for kilowattime-tarifen, idet jo gasverkskurven
gav en dobbelt saa lang brukstid som kokekurven fra
Stavanger.
Ingeniør Grosch bebreider mig at jeg sammeulig
ner kokebelastningskurven for 142 abonnenter ved Sta
vanger Elektricitetsverk med en kurve for flere tusen
abonnenter i Oslo. Det er virkelig noksaa eiendomme
lig hvad man kan bli bebreidet. At jeg gjør bruk av
en kurve som er opstillet av kilowattime-tarifens første
forkjæmpere og nyttiggjort av disse, seiv det er feil.
Naar hr. Grosch klandrer at jeg gjør bruk av en kurve
som kun gjælder 142 abonnenter, saa er videre dertil
at bemerke, at i henhold til den tabel hr. Grosch seiv
anfører for samtidighetsfaktoren, saa vikle kurven ikke
væsentlig være anderledes om den gjaldt flere tusen
abonnenter. Dertil bør det nævnes at hr. Grosch ved
at klandre min anvendelse av denne kurve paa for
haand fremsætter tvil om værdien av dc forsøk han
seiv vil utføre i Oslo, ti det er vel litet sandsynlig at
disse forsøk vil omfatte flere end 142 abonnenter. Jeg
var opmerksom paa at hverken kokebelastningskurven
fra Stavanger eller den kurve som er utledet av be
lastningskurven ved Oslo Gasverk gir noget autentisk
bevis for hvorledes kokebelastningen vil arte sig i Oslo.
Hadde jeg raent at det var tilfældet, vilde jeg ikke an
git begge kurver, ti de er jo saa helt forskjellige. Netop
naar begge angis kan der gjøres værdifulde slutninger.
Hadde det været mulig for mig at angi flere lignende
kurver til belysning av spørsmaalet hadde jeg gjort det.
Ingeniør Grofechts indvepdinger mot min artikel er
saaledes iraøtegaat, jeg ser ikke at der er noget igjen
av dem. Indvendingene gjaldt væsentlig en mindre del
av utredningen. Det er en tilfredsstillelse for mig at
konstatere at vor opfatning faldcr sammen paa meget
væsentlige punkter, ja endog naar det gjælder paavis
ningen av at en indførelse av en kilowattime-tarif i
visse tilfælder vil være forfeilet, og likesaa hvad angaar
hensigtsmæssigheten av at ha flerc tarifer ved sidcn
av hinanden. Det skuffet mig litt at ikke ingeniør
Grosch gik ind paa den væsentligste side ved min ut
redning, spørsmaalet angaaende tilknytningsavgift, og
at han ikke har fundet grund til at sammeuligne den
kilowattime-tarif han foreslog med dc av mig fore
slaatte.
Jeg har kviet mig og kvier mig fremdeles for at
tro at det nogen gang kan bli virkelig aktuelt at gaa
over fra fastpristarif til kilowattime-tarif ved saa
daune veiker som naturlig bør fastholde aarspristarifen
ved salg til husholdninger. Jeg har allikevel ikke
villet undlate at gjøre opmerksom paa hvad jeg
mener er det rette forhold i denne sak og at rope
et varsko. Dermed har jeg gjort min pligt,
intet andet. I tilslutning til det jeg alleredc har frem
holdt skal jeg kun bemerke, at det forekommer mig
ciendommelig at der kan bli foreslaat en almindelig
overgang til kilowattime-tarif, u anset ’de forhold som
er tilstede ved de enkelte verker, al den stund man vet,
at aarspristarifen har været til mægtig fremme av elek
tricitetens anvendelse her i landet hittil, at de utenland
ske elektricitetsverker som ligger bedre tilrette for kilo
wattime-tarifer end vore verker, indfører dobbelttarifer
og tredobbelttarifer for at faa raaksimalbelastniugen
ned, og at spidsbelastningsproblemet allikevel er det van
skeligste de har at kjæmpe med. Det maa ogsaa forundre
at en overgang til kilowattime-tarif kan bli foreslaat
helt i sin almindelighet, naar sely ikke Stavanger Elek
tricitetsverk har fundet det hensigtsmæssig at indføre
kilowattime-tarif for salg til lys og varmtvandstilbe-
Naar ingeniør Grosch bebreider mig at jeg har
sammenlignet de tilgjængelige kurver for kokebelastnin
gen med Akers Elektricitetsverks samlede belastnings
kurve, saa skulde det være nok at nævne at en kurve
for husholdningsbelastningen alene i Aker fonnodentlig
vil opvise et cndnu flatere forløp end kurven for den
samlede belastning. Herom skulde det være interes
sant at høre Akers Elektricitetsverks uttalelse.
Ingeniør Groscli fremholder at jeg skal ha sagt
at samtidighets!aktoren ved kilowattime-tarif ikke kan
komme ned i 0,50. Jeg trodde ikke at hr. Grosch
skulde kunne misforstaa mig slik. Jeg kjender saa
ndmerket godt til at samtidighetsfaktoren kan komme
betydelig længere ned. Det jeg har sagt er at samti
dighetsfaktoren ikke kan komme ned i henholdsvis halv
parten eller tredieparten av hvad den utgjør ved fast
prislevering, henholdsvis ved dobbelt saa stor og tre
gange saa stor maksimalbelastning hos den enkelte for
bruker, forutsat at abonnentene skal ha like meget
nytte av strømmen. Hvad jeg dermed har sagt er ikke
at samtidighetsfaktoren ikke kan være under 0.50, men
at abonnentene ved en kilowattime-tarif ikke kan op
naa samme nytte av strømmen uten at verkets maksimal
belastning økes, og seiv dette har kun været sagt under
Lars Berg.
124

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:56:30 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1927/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free