Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1927 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
: i
No. 9, 1927 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
besørges ved hjælp av motorvogner, mens lokomotiver
med høie ydelser befordrer passager- og godstogene.
spænding senere skal forhøies til 150000 volt. Disse
understationer føder da kontaktledningerne med like
strøm 1500 volt som tilføres lokomotiverne ved hjælp
av pantografer. Disse 11 understationer som fremstiller
likestrøm 1500 volt er utrustet med etankeromformere,
hvis utbyggede totalydelse utgjør 54000 kW og er
utbygget i nærheten av jernbanelinjen i en gjensidig
avstand av gjennemsnitlig 20 km.
De av Paris —Orleans-baneselskapet anvendte elek
triske lokomotivers ydelse utgjør for tiden total
427 760 hk. Naar man tar hensyn til totalydelsen av
damplokomotiverne ved Paris—Orleans-banen som ut
gjør 1,6 millioner hk. faar man et billede av de be
tydelige, i saa kort tid opnaadde freraskridt.
Den i de kommende aar ventede stigning i energi
forbruket blir dækket av kraftverket Coindre paa
25 000 kW, beliggende ved øvre Dordogne og som blir
færdig i begyndelsen av dette aar.
Av de forskjellige av Paris —Orleans-banen for drift
av jernbanenettet bestilte lokomotivtyper fortjener en
serie av 80 lokomotiver fra Société Oerlikon i Paris
at omtales. Disse lokomotiver tillåter en blandet drift
med meget tunge godstog og med person- og ekspres
tog. Den mekaniske del blev utført av Société de
Construction de Locomotives des Batignolles. Disse
B0-B0-lokomotiver kan opnaa en timehastighet av
90 km. og utvikler en ydelse av 1730 hk. og kan
betjenes i dobbel- og triple-traktion av en eneste fører.
Efter elektrificering av den første strækning vil den
anden strækning følge, nemlig linjen Vierzon—Brive
samt dennes tilstøtende sidelinjer. Paa alle disse linjer
vil elektrificeringen bevirke en bedre utnyttelse av
materiellet samt en formindskelse av depotpersonalet,
desuten forringelse av skinneslitagen. Desuten vil
elektrificeringen av linjer med vanskelige stigningsfor
hold opvise en bemerkelsesværdig driftsforenkling, end
videre en betragtelig forhøielse av den komraercielle
hastighet og ydelse.
Fra nu av er antallet av de elektrisk drevne tog
397 pr. dag, hvilket tilsvarer en raaanedlig trafik av
omtrent 180 millioner ton/km. og et maanedlig energi
forbruk av henimot 5 millioner kW/timer.
Dette er i store træk hovedpunkterne ved disse
anlæg og de opnaadde vigtigste forbedringer.
Betydningen av denne løste opgave kommer endnu
mere til sin ret naar man vet at ved den fuldførte
elektrificering av nettet vil det aarlige energiforbruk
beløpe sig til 120 mill kW/timer. Den ved overgang
fra dampdrift til elektrisk drift opnaadde kulbesparelse
utgjør for tiden 250 000 ton pr. aar. Dette viser den
store betydning av elektrificering av et net som
Paris—Orleans-banens.
Paris—Lyon—Middelhav-baneselskapet studerer för
tiden elektrificeringsprogrammet for denne linje og har
i en tid foretat indgaaende forsøk. Blandt dette bane
nets linjer findes saadanne med meget vekslende profil,
som i særdeleshet egner sig for alsidig studium, som
kommer i betragtning ved problemet »elektrisk traktion«;
særlig egner linjen Culoz—Modane, som en del av
den Internationale Mont Cenis-hovedlinje, sig som for
søksstrækning, da denne opviser en stigning optil 30 %0.
Længden av denne strækning (135 km.) er tilstræk-
Den til driften nødvendige energi leveres fra kraft
verker, fra hvilke energien fordeles paa 11 under
stationer mellem Paris—Vierzon og Dourdan, nemlig
som dreiestrøm med 90 000 volt spænding, idet denne
127
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
