- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 40. Aarg. 1927 /
331

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 22. 5. august 1927 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

<?! = — + ~
A 2U 2
M
r _M
4 2a 2
Nordholdlands kom. kraftlag den 18. juni 1927.
H. Johannessen.
Beregning av gittermaster paa vridning.
Vridningsmoment M— -|
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 22, 1927
For de fleste av de kredser som blev iakttat, var
gjennemslagene langt hyppigere end jeg paa forhaand
hadde antat. Kontrollen blev undertiden foretat bare
med nogen dages mellemrum. Men gjennemslag til
jord gjentok sig paa enkelte kredser stadig, uten at
der var mulig at paavise nogen aarsak utover sandsyn
ligheten av atmosfæriske ladninger. Gjennemslagene
fandt nemlig ogsaa sted paa tider hvor der ikke var
tale om tordenveir i almindelig forstand i miles
omkreds.
skaffer alle de usikkerhetsmonenter som der er ved
seiv den bedste gjennemslagssikring. Den stadige
kontrol av gjennemslagssikringene er ialfald for anlæg
gene utover landet en besværlig historie, som nok
kan skape ængstelse naar man erindrer de forskjellige
ulykker der har hændt ved at gjennemslagssikringene
har sviktet. Det er derfor naturlig at flere og flere
verker nu søker tillåtelse til direkte jording.
Imidlertid bør man efter min mening komme derhen
at jording av transformatorenes nulpunkt blir regelen.
Og at gjennemslagssikringer kun tillätes benyttet hvor
ganske specielle forhold gjør direkte jording umulig.
Det skal indrømmes at gjennemslagssikringene og
deres elementer ikke alle var av bedste kvalitet. Det
forekom endog at hele anordningen under direkte
lynslag blev smadret og sammensmeltet. Men anskaf
felsen av bedre materiel kunde ialfald ikke føre til
andet end paaliteligere gjennemslag og jording. Og
da min erfaring var at en hel del kredser praktisk
talt altid laa med nulpunktet mere eller mindre godt
jordet, saa tok jeg likegodt skridtet ut og jordet direkte.
Nogen ubehagelige følger av jordingen var ikke
at merke. Tvertom indtraadte der som ventet en
bedring i ulemperne med ødelagte lamper o. s. v.
Ved ulik snelast i to nabospænd eller ved lednings
brudd vil mastene bli sterkt paakjendt paa vridning, og
det maa derfor foruten den almindelige beregning for
symmetrisk paakjending av ledningsstræk i linjeretnin
gen og for vindtryk lodret linjeretningen m. v. ansees
paakrævet at ta hensyn til vridningspaakjendingen ved
konstruktion og beregning av mastene. Særlig faar
dette betydning for dimensjonering av forgitringen og
utformning av mastetoppen.
For nogen kredser hvor lavspændtlinjene gik over
aasrygger, op bratte daler o. s. v., avhjalp dog ikke
jordingen helt ødelæggelserne. I disse tilfælder blev
derfor linjene ved sit utgangspunkt forsynet med 3-faset
gnistgap og seriekoblet ohmsk motstand mot jord. I
et enkelt tilfælde hvor linjen gik op i noksaa stor
høide og var særlig utsat blev denne beskyttelse ogsaa
anbragt paa linjens endepunkt. I ETZ nr. 11 for 1927 er angit en formel til
beregning av de kræfter [C1> C2 , C3 , CJ) som over
føres paa mastesiderne ved ensidig stræk (Z) i en
ledning
Disse anordninger har nu staat sin prøve i 3—4
aar. Og vi har i denne tid ikke kunnet observere
noget tilfælde av lampeødelæggelser eller lignende som
sikkert kan føres tilbake til atmosfæriske forstyrrelser.
Forstyrrelserne raaa iethvertfald være rent minimale.
Klagerne fra vore abonnenter var tidligere meget
hyppig. Efter de nævnte forandringer i beskyttelses
systemet har vi ikke mottat en eneste reklamation fra
abonnentene.
Heller ikke har vi mottat nogen klage over for
styrrelser paa telefonlinjene som følge av jordingen.
Telefonlinjene er forøvrig overalt dobbelte.
Vi har siden søkt og faat tilsynets tillåtelse til at
jorde direkte samtlige transformatorers nulpunkt.
For en tid siden talte jeg tilfældig med herr Dipl.ing.
W. Blumer om disse forhold. Og jeg blev derved
opmerksom paa et par artikler som man hadde skrevet
i E. T. T. herom (nr. 8 og nr. 27 for 1922; samt
referat av en uttalelse av prof. dr. ing. W. Petersen,
Darmstadt, i nr. 9 for 1923).
I artiklene fremholdes netop fordelene ved direkte
jording og overspændingsbeskyttelse som ovenfor nævnt.
Jeg kan kun bekræfte at erfaringerne herfrå fuld
stændig har tilfredsstillet de forventninger som blev
stillet til det forandrede beskyttelsesarrangement.
Saavidt jeg forstaar stiller tilsynet sig meget imøte
kommende overfor andragender om at faa jorde direkte.
Og det er ganske naturlig. Direkte jording er selv
følgelig den billigste beskyttelse der kan være tale om
ved stjernetransformatorer, samtidig som den bort-
Forutsætningen for beregningen er at der anvendes
diagonalforstivning av mastene i traversens plan som
angit paa figuren. Formelens rigtighet er prøvet ved
331

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:56:30 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1927/0341.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free