Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tabell 6 a
Påregnelige besparelser drift av
ved elektrisk norske jernbaner.
(dampdrift)
Besparelser i øre pr. lokomotiv km.
Kullbcsparelser ved en
kullpris av Samlet besparelse
Ba n e Besp. i per
sonallønn
Besp. i ved
likehold
(ca. 33%)
a) b) (ca, 50%) a) b)
kr. 25 pr. tonn kr. 30 pr. tonn
Hovedbanen .
Smålensbancn
ca. 30,0
* 34,0
36,0 43,2 ca. 9,0 75,0 82,2
9,0
29,8 35,8 72,8 78,8
Eidsvoll—Dombås
Dovrebanen
28,0 10,0
36,9 44,4 74,9 82,4
» 29,0 12,0
28,3 33,9 69,3 74,9
Bergensbanen 41,3 35,0 13,0
49,5 89,3 97,5
Gj.sn. for norske bredsporede baner 33,5 ca. 34,0 ca. 10,0
40,2 77,5 84,2
Tabell 6b.
Påregnelige besparelser ved jernbaner.
au norske
Besparelser i kr. pr. år og drifts-
pr. 1 mill.
i. (dampdrift) km. ved nnv. tratikk
Bane
a) b) a) b)
b)
Hovedbanen ,
Smålensbancn
2,08 1,90 4800.- 19350 — 21000.-
2,20 5800.-
2,44 4600.- 6400.-
Eidsv. — Dombås
Dovrebanen. . .
2,08 1,86 3000.- 3400.- 3750 -
2,45 2,2 4100.- 3650.- 3950.-
Bergensbanen 2,16 1,97 3900.- 2800.- 3150.-
Gjennemsnitt for
norske bredspo
rede baner . . . 2,31 2,1
pr. tonn. b) Kullpris kr
a) Kullpris kr. 25.— 30.— pr. tonn.
Der er ikke medtatt noen av de norske elektrisk
som
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 9
Samlet besparelse i forhold
til kullbesparelsen
For å undersøke forholdet nærmere har jeg foretatt
en forsøksvis beregning av de påregnelige besparelser
ved en del norske jernbaner (tabell 5, 6a og 6b).
besparelser (på kullkonto, vedlikeholds- og reparasjons
konto samt personalkonto) og kullbesparelsen.
drevne baner, da forholdene her, som før nevnt, ikke er Tabell 5 gir en oversikt over lokomotivutgiftene (kull
og brenne til opfyring, lønn til lok.- og pusserpersonale,
kull og vannforsyning samt vedlikehold) efter jernbane
statistikken for 1926—27.
gunstige for den elektriske drift, og de hittil opnådde
resultater derfor gir et uriktig billede av rasjonell elek
trisk drift.
En sammenligning av tallene i de 3 første spalter av
tabell 4 med tallene i første spalte av tabell 2 viser en
tydelig sammenheng mellem størrelsen av de opnådde
besparelser og «lokomotivforholdstallet». jo større re
duksjon av lokomotivtallet, desto større besparelser på
vedlikehold, verksted og lønningskontoen.
1 tabell 6a og 6b er så foretatt en anslagsvis bereg
ning av besparelsenes størrelse, idet jeg har gått ut fra
en besparelse på lønningskontoen av ca. 50 % (av lønn
til lok.- og pusserpersonale) og ca. 33 % på vedlike
holdskontoen.
Under forutsetning av elektrisk drift på en lengere
sammenhengende banestrekning og rasjonell drift på ba
nen og i verkstedene, skulde de her antagne besparelser
med sikkerhet kunne opnåes.
Tallene i siste spalte, som angir forholdet mellem de
samlede besparelser ved elektrisk drift og kullbesparelsen
for 3 land (Sverige, Schweiz og Østerrike) viser en forbau
sende overensstemmelse, når man vet, at kullprisene i
de 3 land er meget forskjellige. Som det fremgår av tabell 6b, kan der under våre
forhold ved elektrisk drift opnåes en besparelse pr. 1
million bruttotogtonnkm. av kr. 2700,oo—4400,oo ved en
kullpris av kr. 25,oo pr. tonn (gjennemsmittlig ca. kr.
Man skulde derfor kunne anta, at de gir et finger
pek for fastsettelsen av de samlede besparelsers størrel
sesorden på grunnlag av kullbesparelsen.
118
i elektrisk drift a
Hcsparelse i kr.
bruttot, og tonnkm
a)
4400.-
4200.-
2700.-
3800.-
3500.-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
