Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
c) Besparelse i vedlikehold:
B 3 =b1 L t b 2 La = (b x b 2 =
hvor
samme antall brutto-vogntonnkm.
ai = utgifter til lønn pr. lokomotiv ved dampdrift.
a2 = utgifter til lønn pr. lokomotiv ved elektrisk
drift.
b) Besparelsen i lønninger:
B 2 = a iNi a 2 N 2 = x a 2 N x =
= (1 ~S) arNl ’ 1,vor
Ni = antall lokomotiver ved dampdrift.
N2 = antall lokomotiver ved elektrisk drift ved
a) Kullbesparelsen:
Bi = ki . qi . Ti, hvor
ki = pris pr. kg. kull
q, = antall kg. kull pr. 1000 brutto-togtonnkm.
Ti = banens trafikk i brutto-togtonnkm. ved
dampdrift.
m= — 1
k i , *h* T 1
B= m- k 1 q 1 •Tj , hvor
Og den samlede besparelse:
eller:
3700,oo) og kr. 3000,oo—kr. 4800,oo ved en kullpris av
kr 30,oo pr. tonn. *)
Merutgifter ved elektrisk drift.
No. 9, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
b2 = utgifter til vedlikehold og reparasjon ved
elektrisk drift.
Tabell 6b viser videre, at tallet for forholdet mellem
den påregnelige samlede besparelse og kullbesparelsen
ved norske forhold og en kullpris av kr. 25,00 pr. tonn
(omtrent svarende til nuværende forhold) også ligger
litt over 2,0 (2,08—2,45). I de 2 siste spalter av tabell
6b har jeg angitt den påregnelige samlede besparelse
pr. km. driftslengde av de foran opførte baner ved tra
fikken i 1926—21.
Generell beregning av driftsbesparelsene ved
elektrisk jernbanedrift. Verdien av m må regnes ut for hvert enkelt tilfelle.
Ved nuværende prisnivå ligger verdien for norske forhold
tilnærmet mellem 2 og 2,5.
Forutsetter vi at kullforbruket ved en bestemt bane
er proporsjonalt med antallet av brutto-togtonnkm., ut
giftene til lønninger vedrørende lokomotivene proporsjo
nale med antallet av lokomotiver og vedlikeholdsutgiite
ne proporsjonale med lokomotivkilometerne, kan bespa
relsene ved elektrisk drift tilnærmet beregnes på følgen
de måte:
Merutgiftene ved den elektriske drift består av ut
giftene til elektrisk energi og utgiftene til transport av
energien fra det sted, hvor den kjøpes og måles, til loko
motivets kontaktbøiler inkl. eventuell omformning av
strømmen, samt ved ombygning av dampdrevne baner
til elektrisk drift - av utgiftene til beskyttelsesforanstalt
ninger mot banestrømmens innvirkning på de langs banen
oplagte svakstrømledninger.
Utgiftene til kjøp av elektriske lokomotiver kan i
denne forbindelse settes ut av betraktning.
Riktignok koster et elektrisk lokomotiv mere enn et
damplokomotiv pr. vektenhet*), men til gjengjeld til
trenges der, som før nevnt, ferre elektriske lokomotiver
med en mindre samlet vekt for å tilfredsstille samme
trafikkbehov.
Ved nye baneanlegg antar jeg, at man kan regne med
at de elektriske lokomotiver vil bli billigere enn det til
svarende antall damplokomotiver. Ved ombygning av
bestående anlegg må man fra utgiftene til innkjøp av
elektriske lokomotiver trekke verdien av de damploko
motiver, som derved frigjøres. Disse bør innsettes med
nyanskaffelsesverdien, forutsatt at de kan benyttes annet
steds. (Avsatte fornyelsesfond bør altså tillegges loko
motivenes tekniske verdi ved omskiftningen. Kun der
som lokomotivet må selges som skrap, bør forskjellen
mellem dets tekniske verdi og skrapverdien trekkes fra
nyanskaffelsesverdien).’
Da det elektriske lokomotiv trenger mindre betjening
enn damplokomotivet, er a 2 < ai.
Jeg forutsetter, at den elektriske energi kjøpes som
trefase vekselstrøm fra det almindelige energiforsynings
nett. Banen blir da å belaste med utgiftene til energiens
videre transport til matepunktene langs banen, til om
formning eller transformering av energien i matepunktene
og til kontaktledningsanlegget (inkl, eventuelle beskyt
telsesanordninger).
b 2 < bi og i almindelighet L 2 < Li.
Lt = antall lokomotiv km. ved dampdrift.
L 2 = antall lokomotiv km. ved elektrisk drift og
Ved anvendelse av trefase vekselstrøm med lav fre
kvens vil det i særskilte tilfelle kunne bli billigere å frem
stille den lavfrekvente strøm direkte i kraftstasjonens ge
neratorer og anvende særskilte fjernledninger for dens
transport til matepunktene, hvor der da kun tiltrenges
bi = utgifter til vedlikehold og reparasjon pr. lok.
km. ved dampdrift.
) Den nuværende kullpris kr. 23,00 pr. tonn, levert på
lok. eller tender, anser jeg for så lav at man ikke
kan regne med den i nogen lengere tid. Jeg antar,
at en pris av kr 25—kr. 30 vil være riktigere som
grunnlag for nærværende beregninger, og har derfor
også regnet med disse priser.
*) De damplokomotiver som blev kjøpt innenlands i
1922, kostet forøvrig mere pr. kg. enn de i samme
år kjøpte elektriske lokomotiver til Drammensbanen.
samme antall brutto vogntonnkm.
119
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
