Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ved 16 kV kr. 1850,00 pr. km.
» 2 X 16 kV » 2400,00 » »
r
Tremastcr
kroner
Stålmaster
kroner
Spenning
kV
Konto
500.00
Vedlikehold. . . . 500.00
5 !/2 % renter og
l l/2 % förnyelse. 1000.00
16
1170.00
Sum kr. 1500.00 1670.00
Vedlikehold. . . . 600.00 600.00
2X16 % renter og
l ljz % förnyelse. 1365.00 1540.00
Sum kr. 1965.00 2140.00
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 9
De årlige merutgifter vil bestå av utgifter til forrent
ningi vedlikehold, förnyelse ag evtl. amortisasjon av de
nevnte anleggsmerkostnader samt til driftspersonale for
matestasjonene.
Anleggsutgiftene til utstyr i matepunktene (omformer
eller transformatorstasjoner) og nødvendige bygninger vil
være avhengig av stasjonenes størrelse og det anvendte
system. Anvender vi lavfrekvent enfasestrøm, tiltrenges
der roterende omformere (motorgeneratorer). Ved en
gjennemsnittlig størrelse av 2000—4000 kVA av de i sta
sjonene installerte omformeraggregater, anslår jeg anleggs
kostnaden for den komplette stasjon inklusive bygning til
kr. 130,oo—kr. 170,oo pr. installert kW. Der forutsettes
da nedtransformering fra trefase vekselstrøm med en
spenning av ca. 60 kV og på enfasesiden optransformering
fra generatorspenningen til kontaktledningsspenningen.
Transformatorene forutsetttes opstillet utendørs.
Tabell 12 viser de årlige utgifter til kontaktlednings
anlegget.
Tabell 12.
Årlige ulgifler Ul konlaklledningsctnlegg pr. km.
enkelspor. (Åpen strekning).
Anvender vi derimot enfasestrøm med normal frekvens
(og omformerlokomotiver), vil der i matepunktene kun
tiltrenges enfase transformatorer med tilhørende apparat
anlegg. Anleggsutgiftene vil i så fall reduseres til ca. kr.
23,oo—kr. 35,oo pr. installert kW ved den ovenfor an
tagne stasjonsstørrelse.
Anleggsomkostningene for matestasjonene pr. banekm.
vil avhenge av det midlere effektforbruk pr. km. bane
lengde, og dette vil igjen avhenge av trafikkens størrelse
og fordeling. For Bergensbanen er således det maksimale
effektforbruk gjennemsnittlig ca. 22 kW pr. banekm. (ta
bell 9) og det midlere effektforbruk 4,6 kW. Ved Små
lensbanen er tallene henholdsvis ca. 30,8 kW og 6 kW
(tabell 10).
Regner vi med 100% overbelastningsevne og ca. 50%
reserve, vil der for norske baner med trafikkforhold omtrent
som ved Bergens- og Smålensbanen tiltrenges en instal
lert effekt av 16—35 kW i gjennemsnitt pr. km. bane (tra
fikk ca. 1,0—2,0 millioner bruttotogtonnkm. pr. år ved
dampdrift).
Tallene representerer utgiftene til kontaktledningsan
legget regnet pr. km. enkelspor på åpen bane. På sta
sjonene vil ledningsanlegget koste noget mer. Jeg vil ta
hensyn til stasjonssporene ved å gjøre et tillegg av ca.
20 % til de i tabellen angivne tall.
Utgiftene til beskyttelse mot forstyrrelser på svak
strømledningene er, som før nevnt, vanskelige å beregne.
Ved nye baneanlegg vil de innskrenke sig til forskjellen
mellem utgiftene til legning av jernbanenes egne svak
strømledninger som kabler i banelegemet og som luftled
ninger langs banen. Tar man hensyn til den forbedrede
kommunikasjon og de betydelig mindre vedlikeholdsutgif
ter ved kab eldrift, vil de årlige merutgifter bli helt for
svinnende.
Regner vi så med tre-master på åpen bane og med
jernmaster i sterkere kurver og på stasjonsområdene, kan
de gjennemsnittlige årlige utgifter til kontaktledningsan
legget anslåes til:
De årlige utgifter til matestasjonene (inkl. lønn til
driftspersonale) anslåes til 12 % av anleggskostnaden.
Ved bestående baneanlegg må man — for å beskytte
sig helt mot forstyrrelser — foruten å «kable» jernbanens
egne svakstrømledninger også «kable» rikstelegrafens led
ninger i den lengde de er oplagt i umiddelbar nærhet av
banen eller man må flytte dem helt bort fra banen. Ved
kabling opnåes her de samme fordeler som ovenfor an
ført. Dessuten legges i almindelighet kabler med flere
tråder enn svarende til det forhåndenværende luftlednings
anlegg. Disse fordeler og tillegg bør iallfall ikke belästes
banen.
Ved enfase drift med lav frekvens får vi da en utgift
av kr. 16,oo—kr. 20,oo pr. kW-år og ved enfasedrift med
normalfrekvens kr. 3,oo—kr. 4,20 pr. kW-år. Under hen
syntagen til den ved norsk banedrift påregnelige gjennem
snittlige brukstid for den elektriske energi kan vi regne
med at omformningen av trefase vekselstrøm til lavfre
kvent enfasestrøm vil koste, rundt regnet, 1,0—1,5 øre
pr. kWh.
Ved anvendese av enfasedrift med normalfrekvens vil
utgiftene til transformering andra til ca. 0,2—0,3 øre pr.
kWh banestrøm.
Utgiftene til «kabling» av jernbanens egne svakstrøm
ledninger kan på grunnlag av erfaringene fra strekningen
Drammen—Kongsberg anslåes til ca. kr. 6500 pr. km.
De årlige utgifter til beskyttelse av svakstrømlednin
gene ved bestående anlegg anslåes til 7 % av anleggs
kostnaden (5’/2 % renter, 0,5 % vedlikehold og 1 % för
nyelse), eller til høist kr. 910,oo pr. km.
Utgiftene til omlegning av rikstelegrafens ledninger
antas under henvisning til det ovenfor anførte i det høie
ste å ville andra til et tilsvarende beløp. Ved bestående
baneanlegg skulde der således for svakstrømbeskyttelses
anordninger komme et tillegg av høist kr. 13 000,oo
pr. km.
De samlede faste årlige merutgifter ved elektrisk drift
med enfase vekselstrøm blir således som angitt i tabell 13.
124
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
