- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 42. Aarg. 1929 /
127

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1929 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

No. 9, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Diskusjonen blev åpnet av direktør Worm Hirsch
Lundt som refererte til den gang den samme sak blev
drøftet i NIF, i året 1921, og de beregninger og ut
redninger han da var fremkommet med. Senere er
faringer hadde vist at saken var økonomisk løsbar
innen ennu kortere tidsforløp enn taleren dengang
hadde antydet. Han hadde dengang fremholdt, at
baneelektrifiseringen ikke burde baseres på egne en
faseanlegg, men energien tas fra de stedlige alminde
lige elektrisitetsforsyningsnett. Det gledet derfor tale
ren nu å se at prof. Jacobsen nu hadde akceptert
dette. Derimot var det ennu ikke lykkes taleren å
få prof. Jacobsen og jernbanens folk til å akseptere
det annet hovedpunkt med anvendelsen av høispent
likestrøm, men han hadde dog ennu håp om å opnå
også dette.
våre forhold meget betenkelig. Man kan ikke ved våre
klimatiske forhold få motorene således beskyttet mot
snedrev at de blir driftssikre for denne driftsspenning.
Worm Hirsch Lund: Min utredning angående
Smålensbanen er bygget på meget inngående bereg
ninger. Sammenligninger med Chicago —Milwaukee
banen er kun foretatt som en efterkontroll.
Eivind Hanssen: Såvidt jeg forstod var Worm
Hirsch Lund kommet til det resultat at likestrøms
baner fait så meget billigere. Man må imidlertid be
tenke at der rundt om i verden sitter de aller beste
spesialister og arbeider med disse ting, med den best
mulige adgang til å nyttiggjøre alle erfaringer og alli
kevel ser man hvor meningerne er delte, og at noen
holder på likestrøm og andre på vekselstrøm. Hvis
Worm Lund har rett, må jo mange av de andre ikke
skjønne det spor av saken. Såvidt jeg kan se synes
stemningen nu mest å være, at vekselstrøm anvendes
for tung trafikk eventuelt i forbindelse med likestrøms
omformning på lokomotivet, og likestrøm kun for
liten trafikk.
Taleren henviste til sin ovenfor omhandlede utæd
ning, inntatt i TU. pr. 1921. Han hadde gjennemgått den
samme nu og funnet at den i prinsippene fremdeles
holdt stikk. Han omtalte videre sine omfattende arbei
der i saken for sparekomitéen, og fremholdt at prof.
Jacobsen ved forskjellige tidligere anledninger var
kommet med vidt forskjellige opgaver, f. eks. ang. de
nødvendige ledningstverrsnitt for Drammensbanen —
Worm Hirsch Lund: I England har man nedsatt
en komité til elektrifisering av banene. Der har man
nu 1400 miles likestrømbaner og kun 19 miles vek
selstrøm, og seiv disse 19 miles skal bygges om til
likestrøm. Men jeg ser hvor mine skriftlige utredninger
og mine meddelelser i diskusjonene blir undertrykket
og likestrømmens fordele blir fortiet.
en gang 700 mm. 2, og en annen gang igoo mm. 2 —
uten at det var lykkedes ham å få rede på hvad der
virkelig skulle regnes med.
Taleren hadde også gjennemregnet forholdene for
Smålensbanen og kommet til himmelvidt forskjellige
resultater fra aftenens foredragsholder. Hvor professor
Jacobsen hadde indekstall pä 492 var taleren kommet
til et indekstall på 132, og med de aller beste ame
rikanske forbilleder til grund (Chicago—Milwaukeeba
nen) til et indekstal på 100. Han forsøkte gjenta
gende å vinne gehør hos de bestemmende myndigheter
innen jernbanen, men uten held. Han hadde förelagt
beregninger og overslag for jernbanemyndighetene men
hans utredninger var her underslått uten å komme de
sakkyndige i hende.
Prof. Jacobsen var forbauset over denne siste utta
lelse. Han citerte en utredning han seiv i det aller
siste hadde publisert om jernbaneelektrifiseringens frem
skritt i de siste tider i NEF.’s jubileumsskrift. Det
kunde såvisst ikke falle noen inn å stikke likestrøm
mens fordele under stolen. Jeg har forrige år hat en
samtale med ing. Roger Smith om baneelektrifiseringen
i England og efter hans meddelelse handler det sig
om forstadsbaner med 600 Volt, som jo også hos oss
drives med likestrøm. Men man kan ikke herfrå trekke
slutninger angående våre statsbaner, med sine lange
høifjellsstrekninger og sine lange sterke stigninger. Det
samme gjelder for de andre europeiske likestrømbaner,
som Paris—Lyon, og i Holland. Dette er altsammen
bare hvor »forskyvningsfaktoren« ingen rolle spiller,
og strømarten derfor i denne henseende er uten be
tydning.
Prof. Jacobsen’. Der er ikke tid og anledning til å
imøtegå Worm Hirsch Lunds sterke utfall i detalj,
Mine beregninger tør jeg garantere men de må be
handles med fornuft. De forskjellige resultater i tverr
snittsberegningene skriver sig fra forskjellige forutset
ninger for disse. Således fremkommer igoo mm. 2 for
Drammensbanen når der bare regnes med ett matepunkt
i Asker. Ved flere matepunkter blir resultatet naturligvis
et helt annet. Jeg må innstendig advare mot å benytte
Chicago—Milwaukeebanen som grundlag for samtnen
ligning. Det vil føre til de forferdeligste misforståelser,
da denne bane er bygget for en drift med et par meget
store godstog, som legges inn mellem de øvrige, saa
ledes at belastningen helt utjevnes. Herved försvinner
alle belastningstopper og ledningstverrsnittet blir et
ideelt minimum. Men denne togordning er hos oss
utenkelig, og en sammenligning betydningsløs.
Man må imidlertid være opmerksom på at veksel
strørnteknikken på baneområdet har gjort meget store
fremskritt i de senere år, hvilket ikke er tilfelle for
likestrømmens vedkommende.
Eiv. Hanssen supplerte dette siste med oplysning
om at Pensylvania Railroad oprinnelig var bygget for
likestrømsdrift, men nu var bygget om for vekselstrøm.
Ing. Norgreen ved Statsbanene hadde i embeds
medfør hatt anledning til å følge driftsresultatene ved
Drammensbanen og sett på drifts- og vedlikeholds
omkostningene her sammenlignet med andre tilsva
rende baner i andre land og må uttale at resultatene
var meget gode. Han vilde dog ikke fremkomme med
tallopgaver da han fant det ørkesløst å opta en disku
sjon herom med hr. Worm Hirsch Lund. Ved bedøm
Mine beregninger er bygget på bibehold av den
nu for dampdriften benyttede togordning uten anven
delse av kunster for å holde belastningstoppene nede.
En anvendelse av 3000 Volt likestrøm anser jeg for
127

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:21 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1929/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free