Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 15. 25. mai 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nDR. pr. min.
Tabel 1.
111.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 15
G. E. Co., bestod av 12 kW generator og 2 motorer.
3 år senere blev 10 lignende busser levert til samme
selskap. Disse bevarte sig godt under driften, men
blev efter 6—7 år trukket tilbake til fordel for almin
delige busser med bedre bensinmotor. De første bensin
elektriske busser arbeidet med relativt små omdreinings
tall, hvorfor det elektriske materiell var forholdsvis
tungt. Mervekten i forhold til en analog bensin-meka
nisk buss var dog ikke mere enn ca. 150 kg. En én
motors bensin-elektrisk buss (1910—1917) veiet ca. 30
kg. mindre enn den tilsvarende bensin-mekaniske.
Under verdenskrigen blev der levert mange skinne
vogner, lastebiler vogner for lyskastere etc. med elek
trisk kraftoverføring. I 1917 blev fabrikasjonen av
bensin-elektriske busser også optatt i Europa (Tilling
Stevens Co., England). Men riktig fart blev det ikke
i utviklingen før i 1924, da Philadelphia Rural Transit
(et datterselskap av Philadelphia Rapid Transit) blev
startet, og besluttet å anvende bensin-elektriske busser,
bl. a. for å inngå differensialene. Siden den tid er
anvendelsen av bensin-elektriske busser gått raskt frem
i U. S. A. som angitt i tabel 1. Noen sikre statistiske
data fra andre land föreligger mig bekjent ikke.
Fullt så enkelt er ikke valg av generatortype.
Generatoren skal være et melleraledd mellem maski
nen, som har et konstant dreiemoment, og motoren,
som har et med stigende omdreiningstall fallende dreie
moment og dermed synkende strøm. Nu har en bensin
motor i alrnindelighet et visst gunstigste omdreinings
tall og dermed en viss »økonomisk« ydelse. Det er
derfor klart at generatoren bør være slik dimensjonert
at den av maskinen nettop trekker dennes økonomiske
ydelse.
Denne uøkonomiske« ydelse er angitt i fig. J ved
den helt optrukne hk-kurve.
Man ser av tabellen at den elektriske kraftover
føring bare er anvendt i lokaltrafikken, hvilket iøvrig,
som vi senere skal se, også var å vente.
Det første spørsmål som melder sig når man skal
projektere en bensin-elektrisk buss er å fiksere den
passende motor- og generatortype. Valg av motor
type er lett. Man ønsker å få en serie karakteristikk
på fremdriftsmaskineriet, og anvender følgelig den al
mindelige likestrøm seriemotor (fig. 2).
Trekkraft som funksjon av omdreiningstallet
for en likestrøm seriemotor.
Fig. 2.
Fig- 3-
Ydelse og spenning i avhengighet av strømstyrken.
ideelt spenningsregulering.
virkelig —
198
Totalt antall busser i U.S.A. v. sl. av
1924 1925 1926 1927 1928
Buss selskaper ....
AERA ’)
Dampbaner
31 100
2 394
0
31 975
5 207
375
34 000
7 505
522
35 000
8 854
994
35182
10 731
1256
Sum 2) 33 494 37 557 42 027 44 848 47169
Herav bensin-elektriske
AERA
Sum for U. S. A. . .
0
0
579
579
973
973
1416
1416
1913
1915
Bensin-elektrisk i %
av det samlede ant.
a) for A E R A’s busser
b) samtlige busser . .
0
0
11,1
1,8
13,0
2,9
16,0
4,0
17,8
5,4
*) (Amerikan Electric Railway Association): de selskaper som
den vesentlige del av lokal-, særlig bytrafikken.
2) Denne sum omfatter bare de busser som står til disposisjon
for den almindelige offentlige trafikk. Her er m. a. o. ikke
medtatt skole- og hotellbusser samt »sight-seeing*.
Sum 2) 33 494 37 557 42 027 44 848 47169
Herav bensin-elektriske
0 579 973 1416 1913
0 579 973 1416 1915
L3 £
x x
1OO É>0 1
So 40 U
\\ypj^_5E
60 30 VV
40 20 \X
20 I O raEKhiRRF
i ooo 2.00 o 3000
° K- I.
700 £ -VJ \ -70
1 H !
600 120 1—X —| $s-
.oo.oo I i
// |
fio /Å AX
// X’’
// \»
h x
ioo 6o -fr- 1 |
2.00 4-0 —1- 1 X^^VDL^T^I
Ioo 20-f .NDRriRL. T RRHEIPS: MHflD£=r^
/ i
f j RMR J
loo 2.00 300 <=) oo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>