Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 15. 25. mai 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
D. e. E = Konstant , ,
—I V (2 )
E • I 736 hk. = konstant (1)
V
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 15, 1929
Motoren bør altså til enhver tid tilføres denne
ydelse minus generatortapene. Dette kan man også
med god tilnærraelse opnå ved å anvende en shunt
generator, som da må gis en passende kompoundering.
Det hele blir altså kun et spørsmål om spennings
reguleringen. Når motoren krever stor strøm (i stig
ninger og under igangsettning), må spenningen regu
leres ned, og omvendt. Derved opnår man den øn
skede konstante ydelse ulen ulemper for motoren. Ti
dennes dreiemoment er som bekjent praktisk talt uav
hengig av spenningen. En lav spenning betyr for
motoren kun et redusert omdreiningstall, mens dreie
momentet og dermed trekkraften forblir uforandret.
Vi har altså når E og I betegner henholdsvis
generatorspenning og strøm og i] den til disse svarende
generatorvirkningsgrad:
hvor hk. er maskinens avgitte ydelse i hk. ekskl. tap
til viften for maskinens kjøling m. m.
Her er dog følgende å bemerke: Efter ligning (2)
vil ved liten belastning maskinens spenning bli meget
stor. Derfor må man sette en viss grense. Av hensyn
til det elektriske utstyrs sikkerhet bør spenningen un
der ingen omstendigheter overstige 750 V., helst bør
spenningen maksimalt ikke bli mere enn ca. 300 V.,
da man for motorene opererer med meget høie om
dreiningstall. Den ideelle spenningsregulering bør derfor
være som antydet i fig. 3.
Denne spenningsregulering kan man f. eks. opnå
ved den i fig. 4 viste kobling, hvor generatorens mag-
netiseringsmaskin har en differensial kompoundvikling.
For at spenningen ikke skal synke for sterkt ved stor
belastning, har man lagt kompoundviklinger på kun
2 av magnetiseringsmaskinens 6 poler. Ved store
strømstyrker inntrer det da metning i disse to poler,
og man får spenningen som funksjon av strømmen som
vist med den stiplede kurve i fig. 3 o: spennings
reguleringen er meget nær lik den ideelle.
Nu er den ydelse maskinen avgir ikke alltid den
samme, idet den er avhengig av bensinens beskaffen
het, evtl. kull i cylindrene, cylindrenes slitasje o. s.v.
Det er selvsagt meget ønskelig at generatorspenningen
til enhver tid svarer til maskinens virkelige ydelse,
Fig 5.
R reguleringsmotsland.
Fig. 5 viser en kobling som med hell har vært
brukt i praksis. Her anvendes en almindelig shunt
maskin, som er forsynt med et lite separatfelt. På
grund av spenningstap i anker og børster og på grunn
av ankerreaksjonen vil som bekjent shuntmaskinens
klemmespenning avta med voksende belastning. For å
holde spenningen oppe ved store belastninger har man
derfor separatfeltet. Det samme kan opnåes ved å
anvende en liten serievikling, og
det er denne kobling man som oftest anvender nu.
Er på den annen side spenningsforminskningen ved
økende belastning for liten til å sikre maskinen en
noenlunde konstant belastning o: konstant og økono
nomisk omdreiningstall, anvender man en liten mot
kompounderende serievikling. Fig. 6 viser den spen
ningsregulering man kan opnå ved den i fig. 5 viste
kobling. Det vil fremgå av figuren at man på det
normale arbeidsområde har en spenningskurve som er
temmelig nær den ideelle.
k kommuteringsvikling, S shuntvikling, s separat magnetisering,
I fig. 3 er også angitt den til denne spenningskurve
svarende generatorydelse (inkl. generatortap), og vi ser
at denne på et lite område er større enn den ydelse
som maskinen angir til generatoren. Dette er selvsagt
ikke mulig. Følgelig vil omdreiningstallet for maskin
og generator synke så meget at de to ydelser blir
like store. For at dette fall i omdreiningstallet ikke
skal bli for stort — man ønsker jo å holde omdrei
ningstallet mest mulig konstant — må generatorspen
ningen falle hurtigere enn proporsjonalt omdreinings
tallet. Dette finner også normalt alltid sted, og
nettop derfor er det ikke nødvendig å ha en spennings
regulering så lik den ideelle som vi hittil har antatt.
Den med synkende omdreiningstall hurtige spennings
forminskning gjør at man kan klare sig med enklere
koblinger enn den som er angitt i fig. 4.
Fig. 4.
199
- o
i !\ G j
I —o
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
