Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 17. 15. juni 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
direktør.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 17, 1929
I en artikkel i ETT nr. 4 for 1929 har jeg i grunnen
allerede redegjort for dette, og det jeg der fremholdt
faller i det vesentlige sammen med herr Øgles rike
erfaringer på dette felt.
Konsekvensen herav må da være at man som er
statning må henvise til å benytte metalldekkede lednings
iyper, blandt hvilke der igjen må velges mellem rørtråd
og blykabel.
Rørtråden er omgitt av et sammenfalset bånd av
jern, sink eller messing. Ved bøining og vridning under
montasje samt ved støt og slag har den samraenfalsede
metallkappe lett for å åpne sig hvorved den mekaniske
beskyttelse blir sterkt redusert, utseendet meget dårlig,
og fuktighet og luft trenger inn til gummien og angriper
denne. Den er dessuten vanskelig og dyr å montere
og meget vanskelig å få ordentlig dekket med maling.
Prinsipiellt dreier diskusjonen sig nu kun om hvor
vidt glansgarnskablen bør erstattes med en annen type
gummiisolerte ledninger uten metalldekke, eller om den bør
erstattes med en gummiisolert ledning med metalldekke.
Herr Øgle har delvis rett i at de første primitive
gummiisolerte ledere der blev festet direkte på veggen
har hatt en lang levetid, og det er mange som mener
at disse på flere måter har vist sig bedre enn glans
garnskabelinstallasjonene. Blykablen derimot er ompresset med en sømlos bly
kappe, der bevarer og beskytter gummien. Den er lett
å montere og lett å male. Den blanke blykabel bør
da først smøres med shellakk, men den omspundne
sinkhvittimpregnerte kan males uten videre med alle
slags farver. Når denne de siste par år har tått en så
stor utbredelse, skyldes det ikke minst denne egenskap.
Det er også helt riktig hvad herr Øgle har observert,
at glansgarnskabel der er blitt malt med almindelig
oljemaling har bevart gummien bedre enn de som er
umalt. Maling som er blandet av olje og sinkhviTt og
som påsmøres ledningene vil jo fylle ut alle åpninger
i denne og derved impregnere omfletningen således at
fuktighet, luft og lys hindres fra å trenge inn til gummien.
Derved hindres denne, såfremt malingen ikke kommer
direkte i berøring med gummien, i å vulkanisere vi
dere — altså i å tørke og sprekke. Når levetiden for
disse på denne måte »impregnerte* ledninger har vært
så lang, så skyldes dette det forhold, at de har ligget
direkte på veggene og således i årenes løp er blitt
malt gjentagne ganger.
Når så talen faller på kravene til mekanisk styrke,
vil jeg erklære mig helt enig i herr Øgles opfatning;
at faren ved mekanisk beskadigelse i almindelighet blir
sterkt overdrevet. De mekaniske påkjenninger som kan
tenkes å forekomme i en installasjon er, støt, slag,
knusning og bøining.
Såvel praktiske som laboratoriemessige forsøk har
nu vist at den blanke blykabel er like sterk som rør
tråden undtagen mot ripning som kan forekomme under
montasje. Den omspundne blykabel holder imidlertid
fullt tilstrekkelig mål også i denne henseende. Hertil
kommer så, at blykappen som nevnt, danner den ide
elle beskyttelse for isolasjonen. Det må vel derfor med
gis at de blyompressede kabler er de der konstruktivt
sett er best opbygget og som derfor egner sig best som
glansgarnskablens avløser. Den stadige større utbredelse
denne har fått, viser da også at denne opfatning deles
av de fleste praktiserende installatører.
Det problem herr Øgle stiller ut fra disse iaktta
gelser er derfor om det lar sig gjøre å fremstille en
bedre omfletning, eller eventuelt en annen beskyttelse
for gurnmiisolasjonen.
I min foran omtalte artikkel har jeg stillet spørs
målet således: »Kan glansgarnskablen konstruktivt for
bedres eller endres i sådan grad at de mangler som
nu kleber ved den helt eller delvis kan fjernes f«, og
har besvart dette således:
»Glansgarnskablen var oprindelig konstruert for å
gjøre tjeneste som bevegelig tilledning og har som følge
herav fintrådet kobberleder. Denne har selvfølgelig da
sin berettigelse, men innebærer en svakhet ved fast
forlegning, hvor den heller ingen misjon har å utføre.
Anleggsprisen er noe, men dog ikke raeget, høiere
enn for andre installasjonssystemer, men det er jo leve
tid der må legges til grunn for beregning av lønnsom
heten, og da vil gummiblykabelinstallasjonen med sin
så å si ubegrensede levetid komme i første rekke.
Kobberlederen bør derfor enten gjøres massiv eller
3-trädet. En sådan forbedring koster intet. Herr Øgle mener at det kanskje vil være vanskelig
å forby glansgarnskablen helt, men jeg kan ikke forstå
at det skulde være vanskeligere å forby denne enn en
hvilken som helst annen konstruksjon som erfaringen
har vist er uheldig.
Gurnmiisolasjonen er dårlig beskyttet mot luftens
påvirkning. Dette kan avhjelpes ved å omvikle den
med tynne absolutt tette bånd der er gummierte eller
impregnert med lakk, likesom en lignende behandling
av glansgarnsorafletningen med parafin eller voks vil
virke heldig.
Disse forbedringer går dog sterkt ut over utseendet,
idet kablen derved blir tykkere og vanskeligere å ar
beide med, likesom de betinger en ikke uvesentlig for
høielse av prisen.
De norske normer for elektriske maskiner
og transformatorer.
De her antydede forslag kan derfor kun karakteri
seres som halve foranstaltninger til utbedring av et i
og for sig utilfredsstillende materiale, hvorfor jeg er
tilbøielig til å besvare spørsmålet med: at glansgarns
kablen ikke konstruktivt kan forbedres eller endres i sådan
grad at de mangler som nu kleber ved den, helt eller i
vesentlig grad kan fjernes. «
Overingeniør J. C. Holst stillet mig i ETT 1929
side 156 følgende spørsmål: »Går Deres praktiske
erfaringer i retning av at prøvespenningen bør heves?
I bekreftende fall finner De dette også erfaringsmessig
påkrevet i bynett med forsvindende fare for atmos
færiske overspenninger?«
Hjalmar Olsen,
241
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
